Bør pårørende kunne fotografere i en behandlingssituasjon

I vår tid deles det bilder fra alle tenkelige situasjoner i livet. Hvem skal styre dette inne på operasjonsstuene og andre steder der behandling gis? Trenger vi generelle retningslinjer?

Arbeidsgiver har ansvar for å beskytte sine ansatte i jobbsituasjoner der de risikerer å bli ufrivillig eksponert i ulike medier. Hva er pasientens rettigheter i slike situasjoner? Kvalitetsrådet ved kirurgisk klinikk ba klinisk etikk-komité drøfte temaet prinsipielt, til hjelp når klinikken skal utarbeide generelle retningslinjer for pasienters/pårørendes bruk av opptaksutstyr/mobilbruk i behandlingssituasjoner.

Faktiske forhold – eksempel på situasjoner

  1. En ung jente hadde en fingerskade. Det viste seg å være en seneskade og tok derfor lengre tid enn forventet. Faren var til stede, tok bilde av såret og sendte det til kona sammen med beskjed om at de ble forsinket. Dette ble opplevd som uproblematisk.
  2. Ved gipsing av et barn trengte turnuslegen råd og hjelp fra sykepleier for å legge gipsen korrekt. Sykepleieren oppfattet det slik at moren til barnet brukte mobiltelefon og tok bilde eller video mens behandlingen ble utført.

Det mangler klare retningslinjer generelt i foretaket.

Berørte parter

  • Pasienter kan gi sitt samtykke i øyeblikket, men føle ubehag i ettertid, særlig hvis film/bilder deles med utenforstående.
  • Pårørende kan ha ønske om å dokumentere for ettertid.
  • Helsepersonell ønsker å imøtekomme pasienters og pårørendes ønsker mest mulig, men kan være i tvil om hvor langt det er klokt å gå i hver enkelt situasjon. Helsepersonell kan bli forstyrret i sitt arbeid av selve aktiviteten forbundet med opptakene. Helsepersonell kan også bli forstyrret av å bli filmet, og kan også ønske beskyttelse mot å bli lagt ut på internett.

Lover, regler, retningslinjer

  • Pasient- og brukerrettighetsloven gir ikke rett til å ta lyd-/bildeopptak av andre brukere.
  • Spesialisthelsetjenesteloven pålegger foretaket å legge til rette for at helsepersonell kan gi helsehjelp på en god, omsorgsfull og faglig forsvarlig måte.
  • Helsepersonelloven pålegger helsepersonell å utøve sitt virke etter beste faglige skjønn.
  • Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å verne ansatte. Men arbeidsgiver kan ikke nekte pasienten å offentliggjøre materiale som pasienten selv har.
  • Sosiale mediers egen regulering av hva som blir lagt ut, er ofte svak og tilfeldig.

To sykehusinterne prosedyrer viste seg å berøre disse spørsmålene: Prosedyren om ledsager under keisersnitt tillater ikke fotografering/filming på operasjonsstue. Kamera legges igjen på anestesirommet. Prosedyren om bruk av mobiltelefon gir separate regler for pasienter og ansatte, med et eget underpunkt om bruk av kamera og lydopptak i fellesareal. Hverken etiske retningslinjer for helseforetaket eller Klinisk etikkveileder inneholder noe spesifikt om dette. Hva som måtte finnes andre steder i landet, har komiteen ikke bragt på det rene.

Etiske prinsipper

  • Autonomi: Pasienter er ofte i en sårbar situasjon, tenker ofte ikke klart i akuttsituasjoner, og har liten tid til å veie for og i mot eller tenke langsiktig.
  • Ikke skade: Pårørendes fotografering/filming kan ta oppmerksomhet bort fra pasienten og forstyrre undersøkelse og behandling. Det kan også medføre at helsepersonell føler seg ubekvem og gjør en dårligere jobb.
  • Velgjørenhet: Å tillate pårørende å filme/fotografere kan gjøre dem mer bekvem i situasjonen og møtet med helsetjenesten til en mer positiv opplevelse.
  • Rettferdighet/ressursbruk: Pårørendes fotografering/filming kan medføre unødig tidsbruk.

Handlingsalternativer

  1. Forby pasienter og pårørende all bruk av mobiltelefon og annet opptaksutstyr i behandlingsrom.
  2. Tillate uinnskrenket bruk av slikt utstyr.
  3. Hver enkelt klinikk i foretaket utarbeider egne retningslinjer.
  4. Utarbeide retningslinjer for hele foretaket om telefonbruk som også omtaler opptak av lyd, bilde og hvem som har myndighet til å begrense pasienters og pårørendes bruk av slikt utstyr.

Komiteens vurdering

Alternativ 1 og 2 synes ikke aktuelle. Komiteen anbefaler alternativ 4, at det utarbeides oppdaterte retningslinjer for hele foretaket som tar det beste fra de to nevnte sykehusinterne prosedyrene. Det kan finnes gode retningslinjer utenfor vår helseregion. Slike retningslinjer bør gi helsepersonell myndighet til å ta beslutning om å tillate eller avvise lyd- og bildeopptak etter en selvstendig og individuell vurdering avhengig av den foreliggende situasjon.

Emneord: film og foto
Publisert 12. juni 2015 10:25 - Sist endret 23. nov. 2015 13:26