Aktuelle forskningssaker i 2011

Melkesyre forbindes vanligvis med stive muskler. Nå er det påvist at den faktisk beskytter den hvite substansen i hjernen.

Spesielle proteiner forhåndsprogrammerer gener som senere regulerer forsterets utvikling. Denne pre-programmeringen skjer tidligere enn man hittil har visst.

Menn er mer ekstreme enn kvinner. Ifølge doktorgradsavhandlingen til biostatistiker Anne-Catherine Lehre er det flere menn blant de letteste og tyngste, høyeste og laveste, de som stryker til eksamen og de som får toppkarakterer.

Er det nerve- eller immunsystemet som er årsaken til den nevrologiske sykdommen Multippel sklerose (MS)? Takket være verdens største genstudie på MS, med bidrag fra norske forskere, vet vi nå svaret. Hele 7000 norske pasienter kan få glede av forskningsgjennombruddet.

Hvert år utfører Norges eneste rettsantropolog, professor Per Holck ved Institutt for medisinske basalfag (IMB), flere titalls identifikasjonsoppdrag for politi og rettsvesen. Hans bidrag etter 22. juli synliggjør vårt behov for rettsantropologisk kompetanse. Når Holck pensjoneres neste år finnes det imidlertid ingen etterfølger.

Monica Hauger Carlsen har sammen med kolleger på Avdeling for ernæringsvitenskap ved IMB utviklet et nytt kostholdsspørreskjema som gjør det mulig å finne ut av hvor mye antioksidanter voksne personer får i seg gjennom et vanlig norsk kosthold. 

Professor Marianne Thoresen har fått internasjonal anerkjennelse for en revolusjonerende behandling som forhindrer nerveskade etter oksygenmangel hos nyfødte. Nå er hun tilbake ved Institutt for medisinske basalfag, der hun startet sin forskerkarriere for 35 år siden.

Nasjonalt råd for ernæring lanserte mandag 31. januar sine nye kostråd. Professor i ernæringsvitenskap ved Institutt for medisinske basalfag (IMB), Rune Blomhoff, har ledet arbeidsgruppen som har kommet frem til rådene.