print logo

Gjennombrudd i MS-forskningen

Er det nerve- eller immunsystemet som er årsaken til den nevrologiske sykdommen Multippel sklerose (MS)? Takket være verdens største genstudie på MS, med bidrag fra norske forskere, vet vi nå svaret. Hele 7000 norske pasienter kan få glede av forskningsgjennombruddet.

Forskerne vet nå hvorfor noen mennesker utvikler MS. Professor Anne Spurkland har gjennom sine 25 år som MS-forsker aldri vært med på et større gjennombrudd på forskningsfeltet.

Feil ved immunsystemet

Multippel sklerose er en sykdom som forårsaker skade på nervecellene og den beskyttende “isolasjonen” rundt nervetrådene i hjernen og ryggmargen. Nervebanene som rammes forhindres i å sende korrekte signaler. Dette fører til funksjonstap hos de sykdomsrammede.

Forskerne har lenge hatt holdepunkter for å si at immunsystemet bidrar til å forårsake skaden som medfører utvikling av MS. Men det er først nå de kan konstatere at det er dette systemet, og ikke nervesystemet, som spiller den avgjørende rollen. Funnet ble nylig kjent gjennom publiseringen av artikkelen "Genetic risk and a primary role for cell-mediated immune mechanisms in multiple sclerosis" i det anerkjente tidsskriftet Nature.

Mulig å stoppe sykdommen

Nå kan 7000 MS-syke nordmenn få glede av forskningen i fremtiden.

- De nye forskningsfunnene vil bidra til at norske pasienter på sikt vil få en bedre og mer presis behandling. Bedre behandling vil bremse eller stoppe sykdomsaktivitet som ellers kan føre til utvikling av varige nevrologiske skader, sier anatomiprofessor og MS-forsker Anne Spurkland ved Institutt for medisinske basalfag.

Skadene kan omfatte funksjonstap i forbindelse med syn, gange, følesans, tankeprosesser, samt kontroll av blære og tarm.

Genene våre gir svar

Forskningsarbeidet bekrefter sykdomsrisiko knyttet til 23 gener som tidligere kun var forbundet med sykdommen. I tillegg viser artikkelen til en identifisering av 29 nye genetiske varianter som kan være viktige for utviklingen av MS. Mange av genene som påvises i studien er av betydning for immunsystemet. Identifiseringen gir dermed ny kunnskap om immunologiske signalveier som bidrar til sykdomsutviklingen.

 - Endelig har vi funnet de genene som vi har visst at har vært der hele tiden. Vi har lett i mange år, forteller Spurkland.

Hun har i løpet av sine 25 år som MS-forsker ikke vært med på et større gjennomslag på dette feltet.

Stort norsk bidrag

Spurkland har, i samarbeid med seks andre norske medforfattere, stått for det norske forskningsbidraget i studien som artikkelen bygger på. Kollega ved Det medisinske fakultet, professor Hanne Harbo ved Institutt for klinisk medisin (Klinmed), har ledet det norske bidraget. Også doktorgradsstipendiat Inger-Lise Mero fra Klinmed har bidratt.

- Det norske bidraget til studien utgjør prøver og klinisk informasjon fra omtrent 1000 pasienter, sier Spurkland.

Det norske bidraget er med dette ett av de store bidragene til studien.

Verdens største genstudie av MS

Resultatene som artikkelen presenterer baserer seg på et omfattende multinasjonalt forskningssamarbeid, hvor omlag 250 forskere har levert bidrag. DNA fra 10 000 pasienter og 17 000 friske personer blitt undersøkt totalt. Studien har pågått i over tre år, men det internasjonale samarbeidet ble påbegynt allerede i 2000.

- Dette samarbeidet har vært usedvanlig vellykket og effektivt gjennomført. Det har vært administrativt ledet av en forsker som ikke selv er direkte engasjert i MS-forskning, noe som har bidratt til å dempe motsetninger mellom tidligere tøffe konkurrenter, forklarer Spurkland.

Omfanget gjør studien til verdens største genetiske studie av multippel sklerose som noen gang har blitt gjennomført. Universitetene i Cambridge og Oxford i Storbritannia har ledet arbeidet, som er finansiert av det globale veldedighetsfondet Wellcome Trust.

Av Ingeborg A. Hjelle (tekst), Gunnar F. Lothe (foto)
Publisert 12. sep. 2011 15:08 - Sist endret 24. jun. 2014 13:54