Bedømmelseskomité
Professor Odd Havik, Institutt for klinisk psykologi, UiB
Professor Knut Rasmussen, Institutt for klinisk medisin, UiT
Professor em. Inger Helene Vandvik
Professor Øivind Ekeberg, Institutt for medisinske basalfag, UiO
Leder av disputas: Professor Knut Gjesdal, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus
Veileder: FørsteamanuensisToril Dammen
Sammendrag
Utredning av pasienter med brystsmerter er ofte fokusert på å utelukke hjertesykdom som årsak til smertene. Imidlertid får en stor andel av pasientene som henvises til hjertemedisinsk utredning ikke påvist hjertesykdom. Blant disse har 25-60 % panikklidelse og panikklidelse forekommer også hyppig hos pasienter med brystsmerter og kjent hjertesykdom.
Studier av pasienter som er henvist til psykiatrisk behandling av panikklidelse, beskriver sykdommen som kronisk. Mange utvikler andre psykiatriske lidelser, de har høy grad av sosial og arbeidsmessig uførhet samt redusert livskvalitet. Hittil har man visst lite om forløpet av panikklidelse når diagnosen stilles blant brystsmertepasienter. Formålet med denne undersøkelsen var derfor å følge opp brystsmertepasienter og undersøke forløp av panikklidelse og sammenhengen mellom panikklidelse og prognose.
Undersøkelsen bygger på en studie av psykologiske faktorer hos 199 pasienter som var henvist til hjertemedisinsk poliklinikk for utredning av brystsmerter i perioden 1994-96. Trettito av disse hadde koronar hjertesykdom (16%) og 76 hadde panikklidelse (38%). Disse pasientene ble fulgt opp med ny psykiatrisk undersøkelse etter ett år og både psykiatrisk og hjertemedisinsk undersøkelse etter ni år.
Vi fant at en stor andel pasienter (78% etter ett og 57% etter ni år) fortsatt hadde brystsmerter, men prognosen var god når det gjaldt dødelighet og risiko for å utvikle koronar hjertesykdom. Syttifem prosent av pasientene med panikklidelse hadde fortsatt lidelsen etter ett år og 25% etter ni år. Det å ha panikklidelse ved første undersøkelse var forbundet med symptomer på angst og depresjon samt redusert livskvalitet både etter ett og etter ni år. På tross av dette hadde kun et mindretall (10-18%) fått behandling for lidelsen.
Denne studien viser at pasienter som henvises til hjertemedisinsk poliklinikk pga brystsmerter og som får diagnostisert panikklidelse, har dårlig prognose med hensyn til psykiatrisk sykelighet og livskvalitet og de bør derfor tilbys effektiv behandling for sin lidelse.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Knut Tore Stokke