Disputas: Hamid Shegarfi

Cand.scient. Hamid Shegarfi ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Molecular and Functional Studies of Rat Natural Killer Cells, Role in Defence against Listeria monocytogenes

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Anne Storset, Norges vetrinærhøyskole, Oslo
2. opponent: Seniorforsker Maria H. Johansson, MTC, Karolinska Institutet, Stockholm
3. medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Ingvild Nordøy, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Jan Oxholm Gordeladze, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Bent Rolstad, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Doktorgradsstipendiat Hamid Shegarfi har studert hvordan en type immunceller, ”natural killer cells” eller NK-celler, bekjemper Listeria monocytogenes infeksjoner.
Listeria monocytogenes er en bakterie som ofte lever inne i andre celler. Den kan ramme gravide inkludert fosteret og mennesker med immunsvikt. NK-celler utgjør en viktig del av førstelinjeforsvaret mot Listeria-infeksjon bl.a. ved frigjøring av cytokiner som IFN-γ. Det vites imidlertid lite om hvilke reseptorer og ligander NK-celler benytter for å identifisere Listeria-infiserte celler. Studier av NK-celle reseptorer og ligander kan bidra til å kartlegge strategier NK-celler benytter for å overvåke infiserte celler.
I sin avhandling har Hamid Shegarfi studert disse strategiene både i en rottemodell og i in vitro eksperimenter. Her vises for første gang i en rottemodell at NK-celler, og en undergruppe av NK-celler (Ly49+ celler), står sentralt i det tidlige immunforsvaret mot Listeria. Flere Ly49 reseptorer (Ly49i4, Ly49s4 og Ly49s5) og deres ligander, benevnt MHC-Ib molekyler, ble identifisert og karakterisert. MHC-Ib molekyler ble oppregulert på infiserte celler og var i stand til å stimulere aktiverende Ly49 reseptorer i et in vitro system. Responsen var spesifikk, da den ble hemmet ved å blokkere med spesifikke antistoffer.
Oppregulering av MHC-Ib molekyler, som ellers er lavt uttrykt på friske celler, kan fungere som et faresignal på infiserte celler, slik at de blir bedre gjenkjent av NK-celler. Dette arbeidet belyser derfor en ny strategi som NK-celler benytter for å gjenkjenne infiserte celler.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud.

Publisert 23. feb. 2011 14:56 - Sist endret 23. feb. 2011 15:15