Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Riitta Korpela, University of Helsinki, Helsinki, Finland
- 2. opponent: Professsor Arild Rustan, Department of Pharmaceutical Biosciences, School of Pharmacy, The Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Researcher Trine Ranheim, Division of Surgery, Inflammatory Medicine and Transplantation, Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo
Disputasleder
Professor Jason Matthews, Molekylær toksikologi, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Kirsten Bjørklund Holven, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Det var ingen forskjell på nivået av betennelsesmarkører hos eldre som inntok melkeprotein eller myseprotein, i kombinasjon med styrketrening, verken rett etter en stryketreningsøkt, eller etter 11 ukers styrketrening og daglig inntak av protein. Det er et av resultatene fra doktoravhandlingen til Gyrd O. Gjevestad. Forskningen hennes viser også at det ikke er noen forskjell i muskelmasse, muskelstyrke eller funksjonsnivå hos eldre etter at de økte inntaket av melkeprotein i en periode på 12 uker, sammenliknet med et tilsvarende inntak av karbohydrat.
Gyrd O. Gjevestad, som skal forsvare doktoravhandlingen sin ved UiO, fredag 23. juni 2017, tror noe av grunnen til at de ikke ser noen effekt mellom melk og myse i forbindelse med trening, er at disse proteintypene rett og slett blir for like. Hun påpeker imidlertid at studiene deres viser at styrketrening, kombinert med proteintilskudd, påvirker en rekke immune-relaterte markører både i muskel og i blodceller som er viktige i immunsystemet. Disse markørene antas å ha viktige funksjoner i muskeladaptasjon, dvs. i kroppens tilpasning til trening, og de kan bidra til de positive helseeffektene vi ser av trening. Flere av de betennelsesmarkørene vi har undersøkt er vist å spille en viktig rolle i utvikling av flere livsstilssykdommer, slik som hjerte- og karsykdom, diabetes type II og enkelte former for kreft. Det indikerer derfor at den reduksjonen vi ser i noen av de markørene vi analyserte er positivt, sier Gjevestad. Vi ser også at muskelvev og hvite blodceller gir supplerende innsikt i de molekylære effektene av styrketrening i stedet for å reflektere hverandre.
Tidligere studier har vist at ekstra protein kan bidra til å hindre tap av muskelmasse og muskelstyrke hos eldre (sarkopeni), også uten at de trener. Dette viser imidlertid ikke resultatene fra Gjevestad sin avhandling. Gjevestad tror at det kan være flere grunner til dette, men peker på at forsøkspersonene allerede hadde et inntak av protein i henhold til kostholdsanbefalingene da de ble inkludert i studien, og at forsøkspersonene var forholdsvis friske sammenliknet med deltakere i andre studier. Hun poengterer at det er behov for mer forskning for å kunne vurdere hva som er et optimalt inntak av protein for eldre. Det beste tipset hun har for å øke styrken og forbedre helsa, er å begynne med styrketrening. Og det er det aldri for sent å begynne med, avslutter hun.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.