Disputas: Kristoffer Søberg - Biokjemi

Cand.med. Kristoffer Søberg ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): On the evolution and function of the catalytic subunits of protein kinase A (PKA).

Foto: Inger-Lise Mero

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Stein Ove Døskeland, Biomedisinsk avdeling, Universitetet i Bergen
  • 2. opponent: Professor Finn Olav Levy, Avdeling for farmakologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Heidi Kiil Blomhoff, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Jason Matthews, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Bjørn Steen Skålhegg, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Protein kinaser er en gruppe proteiner som finnes hos alle levende organismer, og de fungerer som brytere for å slå av og på prosesser inne i cellene. Hos mennesker er protein kinase A (PKA) en av de mest sentrale proteinene innen denne gruppen. PKA-proteinet blir dannet av en rekke ulike PKA-spesifikke gener i arvestoffet vårt. Medfødte og ervervede endringer i PKA-gener hos mennesker kan føre til sykdom som blant annet stresshormon-produserende svulster og kreftsyndromer. I sin avhandling On the evolution and function of the catalytic subunits of protein kinase A (PKA) har Cand.med. Kristoffer Søberg og medarbeidere identifisert varianter i PKA-genet PRKACA hos mennesker som tidligere ikke er undersøkt. Ved biokjemiske metoder, inkludert måling av enzymaktiviteter, avdekket de at enkelte av variantene får alvorlige konsekvenser på cellenivå, blant annet fullstendig tap av enzymaktivitet. Dette kan bety at mennesker som har disse variantene kan ha, eller er disponert for å utvikle, sykdom.

Videre har Søberg studert de to sentrale PKA-genene PRKACA og PRKACB hos et stort utvalg dyr. Ved å sammenlikne sekvensene av PKA-genene hos ulike dyr avdekket de at PRKACA og PRKACB har oppstått som følge av at ett enkelt opprinnelig PKA-gen ble til to hos felles stamfar for alle virveldyr for omtrent 500 millioner år siden.

Ved å undersøke hvilke deler av PKA-genene som varierer og ikke varierer blant virveldyr foreslår Søberg og medarbeidere at PKA-genene gjennom evolusjonen har utviklet nye og unike roller som skiller dem fra hverandre. De identifiserte hvilke deler av de to genene som er unike, noe som kan reflektere at PRKACA og PRKACB har utviklet seg parallelt til å tjene ulike funksjoner hos mennesker. Funnene legger grunnlaget for videre undersøkelser av disse variable områdene, og oversikten kan fungere som «kart» for hva slags variasjon i PKA-genene som det er sannsynlig kan føre til sykdom.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 7. juni 2017 07:54 - Sist endret 8. juni 2017 14:17