Til København med spesialkompetanse
Linda Hildegard Bergersen skal hjelpe forskergrupper ved Københavns universitet med å kombinere nevrovitenskap og forskning på DNA-reparasjon.
Linda H. Bergersen. Foto: Elmer Laahne, for Nasjonalt medisinsk museum/Norsk Teknisk Museum.
Mellom nevrovitenskap og DNA-reparasjon
Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN) ble opprettet ved Unversitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus i 2002 for å utforske hvilken betydning mekanismer for DNA-reparasjon og genomvedlikehold har for å forhindre nevrologiske sykdommer og aldring av hjernen.
I sitt arbeid ved Laboratorium for Synaptisk nevrokjemi ved CMBN har førsteamanuensis Linda Hildegard Bergersen krysset grensene mellom molekylærbiologisk og nevrologisk forskning. Sammen med forskere som Arne Klungland og Magnar Bjørås, har hun publisert flere vitenskapelige artikler hvor disse to disiplinene kombineres.
Dette har ført til at Bergersen fra og med 1. august i år er gjesteprofessor ved Center for Sund Aldring (Center for Healthy Aging - CEHA) ved Det Sundhendsvidenskabelige Fakultet - Panuminstituttet - ved Københavns universitet.
Som et enzym
I likhet med CMBN har CEHA forskningsgrupper innenfor både nevrovitenskap og DNA-reparasjon. Disse gruppene har imidlertid problemer med å få til lignende samarbeidt som blant andre Bergersen har fått til ved CMBN.
- Tanken er at jeg skal virke som et enzym, og vise hva disse gruppene kan samarbeide om. I tillegg samarbeider jeg direkte med noen av forskerne ved CEHA, forteller Bergersen.
Gjesteprofessoratet innebærer at Bergersen får dekket utgiftene til opphold i København, og mulighet til å ta med sine forskergruppekolleger og ph.d.-stipendiater til senteret. Hun får også driftsmidler til å sette opp en liten lab.
Nå i slutten av september reiser hun ned for å holde foredrag ved CEHA. Bergersen understreker at også nettverksbygning er en viktig del av jobben hun gjør ved Panuminstituttet, og sørger derfor for å være fysisk tilstede der når hun kan.