Ofte stilte spørsmål

Her får du svar på de vanligste spørsmålene rundt donasjon av legeme ved UiO.

Kan jeg testamentere mitt legeme til Universitetet i Oslo?

Så fremt du har fylt 18 år og er uten smittsomme sykdommer, kan du testamentere ditt legeme til Universitetet i Oslo. Det er ingen øvre aldersgrense.

For deg som bor på Vestlandet, i Trøndelag eller i Nord-Norge kan følgende forskningsinstitusjoner kontaktes:

  • Universitetet i Bergen: 55586302 / 55586301 / 55586245 
  • Universitetet i Trondheim: 72573200 
  • Universitetet i Tromsø: 72573200 / 91897991

 Hvordan går jeg frem for å testamentere legemet mitt?

Etter din henvendelse til oss får du tilsendt en "Testamentarisk erklæring" i posten, som du fyller ut og returnerer til oss. Du kan også skrive ut skjemaet her. Erklæringen er ikke et juridisk bindende dokument, verken for deg eller for universitetene, men uttrykker at du ønsker å stille ditt legeme til disposisjon for medisinsk forskning og undervisning dersom det er behov for det den dagen du dør.

Registrering: Når du sender inn erklæringen til oss, vil denne bli påført et registreringsnummer. Vi fører dine opplysninger inn i en database, beholder en kopi av erklæringen i vårt arkiv, og sender originalen i retur til deg sammen med et informasjonsskriv og et identitetskort. 

Endringer i erklæringen: Det er veldig viktig at du oppdaterer oss dersom det skulle skje endringer underveis (egen adresse, pårørendes navn og adresser, endring av sted for urnenedsettelse, endring av fastlege etc.). Når du henvender deg til oss, enten skriftlig eller per telefon, er det viktig at du oppgir ditt registrerings-nummer (dette finner du bak på kortet du får tilsendt i posten (4 siffer pluss fødselsdatoen din).  

Hvem får vite om testamenteringen?

Det er bare noen ganske få personer ved universitetet som får kjennskap til hvem som har testamentert sitt legeme. Disse har taushetsplikt. Mens legemet er ved universitetet, blir det behandlet anonymt. Fotografering i disseksjonssalene er ikke tillatt.

Kan legemet bli avvist?

I noen tilfelle kan vi bli nødt til å takke nei til å motta et legeme.

Det kan være følgende grunner til dette:

  • Ønske fra lege eller politimyndighet om obduksjon
  • Smittsomme sykdommer eller andre medisinske årsaker (åpne sår, amputasjoner, større kvestelser ved   ulykker etc.)
  • Avdelingen kan være stengt i perioder (jul, påske, sommerferie)

Kan familien ha bisettelse?

Bisettelse (jordpåkastelse) kan finne sted dersom det kan skje innen to døgn etter dødsfallet. Dette er fristen for at vi kan motta legemet for balsamering. De fleste dødsfall skjer i dag i offentlig institusjon, og det lar seg derfor som oftest gjøre å arrangere en bisettelse i samarbeid med institusjon, prest og eventuelt begravelsesbyrået. Dersom dette ikke lar seg gjøre før overføringen til universitet, kan familien enten ha en minnestund senere (uten kisten til stede), eller man kan samles når urnen skal gravsettes. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det kan ta to år eller mer før kremasjon kan finne sted.

Hvordan transporteres legemet til universitetet?

Det er begravelsesbyråene som foretar transporten av legemet fra dødsstedet og til de anatomiske avdelingene. Familien kan selv velge hvilket byrå som skal ta seg av transporten og ordne med eventuell bisettelse og nødvendige papirer.

Er det nødvendig med kiste?

Av etiske og tekniske grunner er det nødvendig med kiste. Legemet transporteres til universitetet i denne, og kisten vil bli beholdt hos oss og benyttet ved transporten ut igjen til - og ved - kremasjon. Familien kan benytte rimeligste form for kiste, og dersom det ikke er et spesielt ønske fra avdøde eller familien om påkledning, kan man bare benytte enkleste form for utstyr i kisten (et enkelt laken).

Hva skjer med legemet mitt?

Når vi mottar legemet vil det bli balsamert, slik at det kan holdes intakt for den perioden det skal oppbevares hos oss. Dersom balsameringen er vellykket, vil det si at vi beholder legemet maksimalt fra 2 til 3 år (2011). I løpet av denne tiden vil legemet bli benyttet i undervisningen av medisinske studenter, fysioterapi-, ergoterapi- og mensendieckstudenter, ved kurs for leger i videre- og etterutdannelse, spesialistutdannelsen og ved demonstrasjoner for høgskolesykepeiere og sykepleiere ved hjerte-, lunge-, øre-nese-hals-  og ortopediske avdelinger.

Kan mitt legeme bli sendt til andre universiteter?

Det hender at andre universiteter i Norge henvender seg til oss med spørsmål om å få oversendt legemer for å dekke deres behov i akutte situasjoner. Dette stiller vi oss positivt til, såfremt testator selv hadde gitt tillatelse til dette på forhånd. Dersom dette skulle bli aktuelt, vil de pårørende få melding om en planlagt overføring. Universitetet som mottar legemet vil påta seg alle forpliktelser med hensyn til avdødes ønsker.

Hva skjer når legemet blir frigitt av universitetet?

Når legemet blir frigitt, vil vi kontakte det byrået som hadde transporten inn til oss og bestille henting. Byrået sørger for at kremasjon blir foretatt, og at urnen blir sendt til ønsket gravlund for urnenedsettelse. Det hender (dersom transporten er foretatt fra fylker utenfor Østlandet), at vi bestiller kremasjon i Oslo, og at urnen blir sendt med post til ønsket gravlund eller til kirkevergen på stedet for urnenedsettelse.

Kan man gjennomføre askespredning dersom man ønsker det?

Dersom du har et ønske om askespredning, må du anføre dette i erklæringen. Du (eller din familie) må søke om tillatelse til dette hos fylkesmannen. Universitetet har dessverre ingen mulighet til å besørge dette gjort, men vil gi byråene opplysninger om hvor en slik askespredning skal finnes sted, samt vedlegge kopi av mottatt tillatelse fra fylkesmannen.

Må jeg holde Universitetet orientert om medisinske opplysninger?

I erklæringen kan du oppgi navnet på din fastlege og eventuelle sykehus du har vært innlagt i. Dersom disse opplysningene er gitt på forhånd, vil vi – med hjemmel i helsepersonallovens paragraf 24, første ledd - ha anledning til å innhente nødvendige medisinske data ved behov.

Hvem betaler omkostningene?

Universitetet betaler de ekstra omkostningene i forbindelse med overtakelsen av legemet, det vil si transport fra dødsstedet til Avdeling for anatomi, transport ut til krematorium, kremasjonsavgiften og forsendelse av urnen til ønsket gravlund (innen Norge). Universitetet dekker ikke ekstra kostnader i forbindelse med askespredning. Utgifter til kiste, utstyr, ordning av papirer, seremoni, annonser etc. må bekostes av boet.

Publisert 31. mars 2011 15:39 - Sist endret 24. apr. 2017 12:57