Aktuelle forskningssaker

Forskere har funnet ut hva som skjer når normale celler utvikler seg til brystkreft. Funnet kan føre til mer skreddersydd behandling, med riktig behandling i riktig dose til riktig pasient.

Forskere har funnet en ny måte å lage influensavaksiner på. Dette kan gi oss bredere beskyttelse mot flere influensatyper.

Forskere har nå identifisert 72 nye genetiske varianter som gir høy risiko for å utvikle sykdommen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har et mål om å utrydde hepatitt C i verden innen 2030. Nå etterlyser forskere en handlingsplan for å få flere pasienter i behandling.

Bilde av en kikkhullsoperasjon

Kreftsvulster som sprer seg til leveren er den vanligste dødsårsaken ved tarmkreft. Nå viser forskning at kikkhullskirurgi gir bedre resultater på behandling av leversvulster enn vanlige operasjoner.

Under kreftutvikling mister cellene orienteringsevnen og vokser ukontrollert i alle retninger. Nå har forskere ved UiO og OUS oppdaget hvordan dette skjer.  

Sekunder kan utgjøre forskjellen mellom liv og død ved en overdose. Med nalokson i nesesprayform blir det enklere for venner og pårørende å hjelpe.

En tidligere pasient på toppen av et fjell

En hjertetransplantasjon kan oppleves som å få livet i gave på nytt. Men din fysiske form etter operasjonen er helt avgjørende for hvordan det går med deg i etterkant.

Brukermedvirkning skal ideelt sett gi bedre resultater i behandling. Men har vi egentlig så godt av å få være med på å bestemme behandlingen vår selv?

Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen.

Størrelsen på hjerteinfarktet er den viktigste faktoren for hvordan det går med pasientene i etterkant. Ny forskning viser at størrelsen kan reduseres ved bruk av betennelsesdempende medisiner.

Lars Tjelta Westlye foran en MRI-maskin

På samme måte som hvert individ har sitt unike fingeravtrykk, har alle mennesker en unik kombinasjon av forbindelser i hjernen. Dette nettverket stabiliseres i barne- og ungdomsårene. En forsinket utvikling kan avsløre tidlige tegn på psykiske lidelser.

Forskere har oppdaget at plasmaceller i tarmen lever lengre enn tidligere antatt. Funnet kan endre behandlingen av tarmsykdommer og bidra til utvikling av vaksiner i pilleform.

Bilde av forsker Anita Johanna Tørmoen

Ungdom som skader seg selv med vilje oppgir ofte at de også har forsøkt å ta sitt eget liv. Behandling som er direkte rettet mot å redusere selvskading og suicidalitet gir gode resultater.

Bilde av kumlokk

Analyser av Oslokloakken viser misbruk av Ritalin, et medikament som vanligvis gis til pasienter med ADHD.

Foto av forskerne Tor Erik Rusten og Nadja Katheder

Forskere ved UiO og OUS har oppdaget at kreftceller vokser ved å stjele energi fra nabocellene sine.

foto av Britt Nakken og Peter Szodoray

Forskere ved fakultetet har vist at skadelige immunceller er lettere å aktivere i pasienter med den autoimmune sykdommen lupus enn i friske personer.

Krittegning på svart tavle av menneskets tarmsystem

Samspillet mellom tarm og kropp er sentralt for å opprettholde god helse. Nå har forskere ved UiO funnet en av de viktigste dirigentene for dette samspillet.

Gjennomsiktig hode sett bakfra, med skjelettet og en blå hjerne tegnet inn.

Neandertalerne manglet flere gener som kan føre til schizofreni. Betyr det at genene for schizofreni er knyttet til å lykkes i samfunnet?

Fargerik illustrasjon. I midten ser vi en syntetisk DNA-streng med kreftmutasjoner som er plassert inn i en immunstimulerende celle fra en frisk person. Kulene med ulike farger viser immunceller som gjenkjenner mutasjonene og kobler seg på cellen for å bekjempe dem

Friske menneskers immunforsvar kan bli sentralt i fremtidens kreftbehandling.

Glassflaske med påskrift NOPSC ved siden av flerfarget stativ med reagensrør.

Kan kunnskap om en sykdom hjelpe oss å finne behandling mot en annen sykdom?

Illustrasjonsbildet viser hvordan blodåren kan tettes av fettansamlinger.

Sammen med en internasjonal forskergruppe har Bente Halvorsen, professor i medisin ved UiO, funnet en ny og effektiv måte å behandle åreforkalkning på. Idéen kom fra uventet hold.

Todelt bilde. Venstre viser en kvinne i 1800-tallspåkledning med ryggen vendt mot kamera, og baksiden av overkroppen synlid i et speil. Høyre side viser en mann i bar overkropp som sitter foran et speil. Speilbildet viser ryggen til mannen. Nederst på høyre side av overkroppen vises et arr.

På portretter som kunne vært laget for stueveggen dokumenterte fotografene under den amerikanske borgerkrigen på snedig vis skader som var synlige på begge sider av kroppen i ett og samme bilde, ved hjelp av speil.

Fire reagensrør med blodprøver i et metallstativ

«Å, du er så hormonell!». Vi skjønner alle hva det betyr: Humørsyk og ustabil. Men hormonene gjør så mye mer enn å påvirke humøret vårt. Uten hormoner hadde kroppen vår rett og slett ikke fungert.

Illustrasjon av robot-insekt ved siden av en DNA-tråd i metall

Årets nobelpris i kjemi går til tre av pionérene innen DNA-reparasjon. To av fakultetets forskere har jobbet tett med en av dem.