Aktuelle forskningssaker

Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen.

Størrelsen på hjerteinfarktet er den viktigste faktoren for hvordan det går med pasientene i etterkant. Ny forskning viser at størrelsen kan reduseres ved bruk av betennelsesdempende medisiner.

Lars Tjelta Westlye foran en MRI-maskin

På samme måte som hvert individ har sitt unike fingeravtrykk, har alle mennesker en unik kombinasjon av forbindelser i hjernen. Dette nettverket stabiliseres i barne- og ungdomsårene. En forsinket utvikling kan avsløre tidlige tegn på psykiske lidelser.

Forskere har oppdaget at plasmaceller i tarmen lever lengre enn tidligere antatt. Funnet kan endre behandlingen av tarmsykdommer og bidra til utvikling av vaksiner i pilleform.

Bilde av forsker Anita Johanna Tørmoen

Ungdom som skader seg selv med vilje oppgir ofte at de også har forsøkt å ta sitt eget liv. Behandling som er direkte rettet mot å redusere selvskading og suicidalitet gir gode resultater.

Bilde av kumlokk

Analyser av Oslokloakken viser misbruk av Ritalin, et medikament som vanligvis gis til pasienter med ADHD.

Foto av forskerne Tor Erik Rusten og Nadja Katheder

Forskere ved UiO og OUS har oppdaget at kreftceller vokser ved å stjele energi fra nabocellene sine.

foto av Britt Nakken og Peter Szodoray

Forskere ved fakultetet har vist at skadelige immunceller er lettere å aktivere i pasienter med den autoimmune sykdommen lupus enn i friske personer.

Krittegning på svart tavle av menneskets tarmsystem

Samspillet mellom tarm og kropp er sentralt for å opprettholde god helse. Nå har forskere ved UiO funnet en av de viktigste dirigentene for dette samspillet.

Gjennomsiktig hode sett bakfra, med skjelettet og en blå hjerne tegnet inn.

Neandertalerne manglet flere gener som kan føre til schizofreni. Betyr det at genene for schizofreni er knyttet til å lykkes i samfunnet?

Fargerik illustrasjon. I midten ser vi en syntetisk DNA-streng med kreftmutasjoner som er plassert inn i en immunstimulerende celle fra en frisk person. Kulene med ulike farger viser immunceller som gjenkjenner mutasjonene og kobler seg på cellen for å bekjempe dem

Friske menneskers immunforsvar kan bli sentralt i fremtidens kreftbehandling.

Glassflaske med påskrift NOPSC ved siden av flerfarget stativ med reagensrør.

Kan kunnskap om en sykdom hjelpe oss å finne behandling mot en annen sykdom?

Illustrasjonsbildet viser hvordan blodåren kan tettes av fettansamlinger.

Sammen med en internasjonal forskergruppe har Bente Halvorsen, professor i medisin ved UiO, funnet en ny og effektiv måte å behandle åreforkalkning på. Idéen kom fra uventet hold.

Todelt bilde. Venstre viser en kvinne i 1800-tallspåkledning med ryggen vendt mot kamera, og baksiden av overkroppen synlid i et speil. Høyre side viser en mann i bar overkropp som sitter foran et speil. Speilbildet viser ryggen til mannen. Nederst på høyre side av overkroppen vises et arr.

På portretter som kunne vært laget for stueveggen dokumenterte fotografene under den amerikanske borgerkrigen på snedig vis skader som var synlige på begge sider av kroppen i ett og samme bilde, ved hjelp av speil.

Fire reagensrør med blodprøver i et metallstativ

«Å, du er så hormonell!». Vi skjønner alle hva det betyr: Humørsyk og ustabil. Men hormonene gjør så mye mer enn å påvirke humøret vårt. Uten hormoner hadde kroppen vår rett og slett ikke fungert.

Illustrasjon av robot-insekt ved siden av en DNA-tråd i metall

Årets nobelpris i kjemi går til tre av pionérene innen DNA-reparasjon. To av fakultetets forskere har jobbet tett med en av dem.

Ultralydudnersøkelse av gravid kvinne

En ny studie viser at det er forsvarlig å la gravide kvinner få behandling med metadon og buprenorfin.

Illustrasjon av lever rammet av primær skleroserende cholangitt (PSC).

Leversykdommen PSC er en av de vanligste årsakene til levertransplantasjon i Skandinavia. Sykdommen rammer oftest unge, voksne menn, og den rammer helt uavhengig av livsstil.

Nærbilde av ansiktet til kirurg under operasjon

En ny og enklere operasjonsmetode for hull i tarmen er dårligere for pasientene enn den gamle, viser en studie ledet av forskere ved UiO og Ahus. Studien reiser viktige spørsmål om testing av nye kirurgiske metoder.

Bilde av tarmtotter ødelagt av cøliaki

Diagnostisering av cøliaki krever vevsprøve fra tarmen og kan være veldig ubehagelig. Forskere ved fakultetet har utviklet en blodprøvetest som gir deg svaret raskt og smertefritt.

Biletet viser at oxytocin når fram til hjernen på to måter. Enten indirekte gjennom blodet eller direkte gjennom nervebanane.

Forskarar ved UiO har testa ut å gje hormonmedisinar mot psykiske lidingar gjennom nasen. Det ga betre effekt og færre biverknader.

Bilde av professor Ludvig M. Sollid ved UiO

Professor Ludvig M. Sollid og hans forskergruppe fant den egentlige årsaken til cøliaki. Nøkkelen lå på et molekylært nivå.

Hender som holder fast i hverandre

10 prosent av norske 15- og 16-åringer oppgir å ha skadet seg selv. Psykiater og professor Lars Mehlum og forfatter Kristin Ribe viser i en ny bok problematikken fra både behandlerens og pasientens ståsted.

Johannesurt og gresk fjellte kan hjelpe i kampen mot Alzheimers, viser studier på mus.

Nervetrådene som overfører impulser fra nerveceller spiller en nøkkelrolle i nervesystemet. Hittil har det vært ukjent hvordan de blir til.