Døden som trøst
Omtrent 10 prosent av norske ungdommer har forsøkt å ta sitt eget liv eller driver regelmessig med selvskading. Men ønsker de egentlig å dø?
SKADER SEG SELV: Det vanligste argumentet ungdom bruker for selvskading, er ønsket om å slippe unna en uutholdelig følelse. (Foto: Ola Sæther)
De fleste av oss har en eller annen gang i livet hatt selvmordstanker. Men daglig å gå rundt og tenke på at man vil dø, er ikke vanlig. Likevel gjør så mange som én av ti barn og unge det.
De fleste av dem som skader seg selv med vilje, er jenter mellom 17 og 18 år. Men også barn helt ned i 12-årsalderen løser emosjonelle kriser gjennom å skjære seg i kroppen eller å forsøke å ta sitt eget liv, forteller stipendiat Anita Johanna Tørmoen. Hun er forsker og deltar som terapeut i studien Dialektisk atferdsterapi for ungdom med repeterende suicidalatferd ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo.
Tenker på døden som søvn
– Vi må ikke slå oss til ro med at barn eller unge vil slutte med dette av seg selv, og at de innerst inne ikke mener alvor. Vi vet at det er svært vanskelig å skille mellom dem som gjør alvorlige selvmordsforsøk og dem som gjentatte ganger bruker kutting eller annen selvskading for å håndtere vanskelige situasjoner, forteller Tørmoen.
Les hele saken i UiOs forskningsmagasin Apollon