Et smertefullt oppdrag

Den subjektive smerten

Vi opplever smerte ulikt. En identisk situasjon kan av noen oppfattes som det vondeste de noensinne har opplevd, mens andre ikke føler smerte i det hele tatt. Hva er grunnene til dette?

— Smerte er en subjektiv opplevelse, sier professor ved Det medisinske fakultet Audun Stubhaug. Han er leder for Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) og en internasjonalt anerkjent smerteforsker.

— Når vi måler smertefølsomheten hos personer er det alltid noen som ikke synes det gjør vondt i det hele tatt, mens andre beskriver forsøket som det mest smertefulle de har vært med på i hele sitt liv, sier Stubhaug.

Forskeren forklarer at det er både anatomiske, fysiologiske og psykologiske grunner til at samme tilstand kan oppleves helt forskjellig av to mennesker. Han nevner menstruasjonssmerter som et eksempel. Dette er noe de fleste kvinner kan leve med, men noen kan få deler av livet ødelagt dersom de ikke får tilstrekkelig hjelp mot smertene.

— Det er viktig å ha respekt for disse store forskjellene i smerteopplevelse og gi individuelt tilpasset hjelp mot plagene, påpeker Stubhaug.

Menn tåler mest

Professoren leder for tiden verdens største undersøkelse av smertefølsomhet. Et stort utvalg av både kvinner og menn har holdt hendene sine i isvann for deretter å beskrive smerten de føler på en skala fra null til ti. Og resultatet av undersøkelsen bør sette en effektiv stopper for enkelte myter om hvem som tåler smerte best.

Betydelig flere av mennene enn kvinnene klarte å holde hånden i isvannet i halvannet minutt. Dette var også som forventet.

— Forskning viser entydig at menn tåler mer smerte enn kvinner, på tross av myten om at kvinner tåler mest grunnet erfaringene med fødselssmerten, påpeker Stubhaug. 

Forebygge for risikogrupper

Smerteforskningen er i samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Folkehelseinstituttet og flere andre institusjoner i utlandet. Formålet er blant annet å kunne forutsi hvem som er i risikogruppen for å utvikle langvarige plager etter for eksempel en operasjon.

Både for legene og for pasientene vil det være nyttig å på forhånd vite hvem som er i risikosonen for å utvikle slike plager. Disse kan dermed få individuelt tilpasset og målrettet behandling for å forebygge og behandle eventuelle langvarige smerteplager.

Smerte krymper hjernen

Smerte påvirker hjernen. Langvarig smerte fører til strukturelle endringer i hjernen.

— Hjernen blir rett og slett så opptatt med smerten at det blir mindre igjen til andre ting, forteller Stubhaug.

Dette samsvarer godt med hva mange smertepasienter opplever - det er vanskelig å fungere på andre områder hvis sterke smerter får overtaket. 

— Heldigvis reverseres forandringene i hjernen når smertene forsvinner, avslutter forskeren.

En vellykket operasjon kan altså både fjerne sterke smerter og samtidig sørge for at hjernen igjen kan brukes til andre ting enn kun å være opptatt med smerten.  

Av Kjetil Johnsen (OUS), Marianne Baksjøberg