Enzymmangel gir sykdom

Årsaken til en sjelden nevrologisk sykdom hos barn er kartlagt ved Kvinne- og barneklinikken ved Institutt for klinisk medisin.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Den sjeldne nevrologiske sykdommen fører til alvorlig funksjonshemming. Den fører til hyperaktivitet, autisme, epilepsi, koordinasjons- og balanseforstyrrelser og mangel på språk. Sykdommen er arvelig, og det er bare gutter som får den. Mor er frisk, selv om hun er bærer av sykdomsanlegget.

– Tidligere var ikke forskning på årsaken til alvorlig psykisk utviklingshemming et satsningsområde, sier professor og overlege ved Seksjon for barnenevrologi, Petter Strømme. – Man nøyde seg med å stille en diagnose uten å prøve å forstå hva som går galt i nervecellene. Nå foregår det avansert forskning på området.

Sykdommen har ennå ikke noe eget navn, men den ligner mye på det som kalles Angelman syndrom, en tilstand som det allerede er forsket mye på.

Kan hjelpe andre

– Det finnes i dag ingen behandling av den alvorlige sykdommen, men familiene som er rammet får tilbud om genundersøkelser. Den nye kunnskapen vi har fått gjennom forskningen, kan også gi ny forståelse for sykdomsutviklingen i mer vanlige nevrologiske forstyrrelser som epilepsi, hyperaktivitet og autisme, forteller Strømme.

Rammer hukommelse og følelser

Tidligere har forskere ved Avdeling for medisinsk genetikk lyktes i å identifisere mutasjoner i et bestemt gen, som kalles SLC9A6. Strømme og hans kolleger har nå funnet ut at denne mutasjonen fører til at de som har sykdommen mangler et enzym. Strømme kaller dette et gjennombrudd i forståelsen av sykdommen.

– Enzymmangelen er nesten utelukkende lokalisert i hippocampus og amygdala, altså nerveceller som styrer hukommelse og følelser, forteller han. – Enzymet er essensielt for at disse nervecellene skal fungere.

I siste ledd av denne forskningen har Strømme og hans kolleger hatt god hjelp av professor Arne Klungland fra Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN).

Mutasjon hos flere familier

Utgangspunktet for forskningen har vært kliniske og genetiske undersøkelser av en norsk familie med den sjeldne nevrologiske sykdommen. Etter at mutasjonen ble oppdaget, har man også funnet den hos familier med lignende sykdomsbilde i Sverige, Storbritannia, Tyskland, USA, Japan og Sør-Afrika.

Nyttig musemodell 

– Vi er de første som har beskrevet mekanismene som gjør at de blir syke - hva det er som skjer i cellene, sier Strømme. – Vi har klart dette ved hjelp av translasjonsforskning. Det vil si laboratorieforskning med mus, kombinert med nevrologisk oppfølging av pasientene. Mus er genetisk ganske like mennesker. Ved å ta bort genet som har en mutasjon hos de syke menneskene, i musen - ser vi hvordan sykdommen utvikler seg når genet mangler.

Musemodellen kan egne seg til å forske videre på hva som skjer når genet blir reparert.

Den dyreeksperimentelle delen av forskningen er gjort ved Albert Einstein College of Medicine i New York under ledelse av professor Steven Walkley. Behandlingen av dyr er meget strengt regulert og all håndtering er under The Institutional Animal Care and Use Committee. Dyrene kjenner ingen smerte.

Av Marianne Moss (Oslo universitetssykehus), Siv Tonje Håkensen
Publisert 5. jan. 2012 11:27 - Sist endret 22. juni 2012 14:14