Nå kan du få vite når du får Alzheimers sykdom

Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen.

Forskere i et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt har utviklet en genetisk test som kan anslå med stor grad av sikkerhet hvilken alder vi vil utvikle Alzheimers sykdom. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Alzheimers sykdom er den mest vanlige formen for demens. Det er en ødeleggende hjernesykdom som gradvis gjør det vanskeligere å uttrykke språk, gir problemer med hukommelsen og svekker orienteringsevnen.

Tenk deg at du med en enkelt test kan få vite hvor gammel du kommer til å være når du får Alzheimers. Ville du tatt testen?

Dette kan være mulig om få år. Nå har forskere i et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt utviklet en genetisk test som kan anslå med stor grad av sikkerhet hvilken alder vi vil utvikle sykdommen.

– Denne testen kan bety raskere medikamentutvikling og mulighet for å beregne alder ved debut av sykdommen, sier Ole A. Andreassen, professor ved NORMENT, UiO og OUS.

Det finnes ingen kur for fremskreden Alzheimers sykdom

Omtrent 77.000 personer har en form for demenssykdom i Norge. Med en stadig eldre befolkning vil antallet bare øke i årene fremover, men det finnes foreløpig ingen kur mot sykdommen.

– Flere utprøvinger av nye medikamenter mot Alzheimers har feilet, og mye tyder på at det er få medikamenter som virker når sykdommen først har gitt symptomer, sier forskeren.

I praksis betyr dette at hvis medisiner blir tilgjengelig, så må de gis til pasientene så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, før sykdommen har utviklet seg. Det er liten sjanse for at skader på hjernen kan reverseres eller at minner vil komme tilbake når de først er blitt borte.

– Det er derfor nå er et større fokus på å utvikle behandling så tidlig som mulig i sykdomsløpet, forteller Andreassen.

Flere risikogener er identifisert

I dag vet vi at genetiske faktorer kan spille en rolle i utviklingen av Alzheimers sykdom, og at det er flere gener som kan gi økt risiko for å utvikle sykdommen.

– Det er oppdaget mange nye risikogener for Alzheimers de siste årene, men de har hatt liten effekt med tanke på å løse demensgåten eller utvikle medisiner, sier Andreassen.

– Men det betyr at det finnes store genmaterialer som er genotypet, altså at genene er kartlagt og kategorisert, forklarer han.

Har sammenlignet ulike typer genetiske data

ole andreassen
Professor Ole  A. Andreassen. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Sammen med internasjonale kolleger har forskerne ved NORMENT slått sammen store genmaterialer og analysert genene fra mer enn 70.000 personer. Genmaterialet kom fra pasienter med Alzheimers sykdom og friske eldre kontrollpersoner til sammenligning.

Ved å kombinere ulike typer genetiske data, har de utviklet en skåre for å forutsi risikoen for å utvikle Alzheimer ved en viss alder. 

– Vi har nå utviklet en test som kan bruke genetisk informasjon til å beregne alder for debut av Alzheimers, forteller Andreassen.

Målrettet forebygging og behandling

En test som kan si noe om en persons risiko for å utvikle sykdommen kan hjelpe helsepersonell med å utvikle forebyggingstiltak som er målrettet mot pasienter som er i risikosonen. I tillegg kan en slik test være svært verdifull for identifisering av personer som kan respondere godt på eventuelle behandlinger.

– Fra et klinisk perspektiv så gir dette en ny måte å ikke bare angi en persons risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, men også en mulighet til å forutsi alderen man vil få sykdommen, sier Andreassen.

Men det er fortsatt en vei å gå før helsepersonell kan ta i bruk et slikt verktøy. Testen må grundig evalueres, testes og forbedres før leger kan bruke den til å diagnostisere eller behandle sykdommen.

– I og med at det ennå ikke finnes noen effektiv kur mot sykdommen vil det være noen etiske implikasjoner rundt beregning av alder ved oppstart av Alzheimers sykdom, mener Andreassen.

Utviklingen av metoden kan også føre til raskere og mer effektiv utvikling av medikamenter og bedre studier av nye medikamenter.

– I første omgang er dette viktig for raskere utvikling av nye legemidler, men når vi har oppdaget en kur mot Alzheimers vil det være mulig å ta denne i bruk før man utvikler tegn på sykdommen, som hukommelsestap, håper professoren ved NORMENT.

 

Forskningen er basert på et langvarig samarbeid mellom NORMENT og Center for Translational Imaging and Precision Medicine ved University of California San Diego (UCSD) i USA.

Originalartikkelen er nylig publisert i tidsskriftet PLOS Medicine.


Kontakt

Senter for fremragende forskning

Vi forsker på

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 23. juni 2017 13:33 - Sist endret 23. juni 2017 13:49