Disputas: Magne Skårn - Mesenkymal molekylærbiologi

Cand.scient. Magne Skårn ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): MicroRNAs in mesenchymal biology and differentiation

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Docent Enikö Pivarcsi Sonkoly, Institutionen för medicin, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige

  • 2. opponent: Forsker Jan Brinchmann, Biokjemi: Stamcelleepigenetikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Arne Klungland, Biokjemi: Stamcelleepigenetikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Jan Øivind Moskaug, Biokjemi: Stamcelleepigenetikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Ola Myklebost, Institutt for biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
 

Sammendrag

MikroRNA er små RNA-molekyler som er med på å bestemme hvilke proteiner som lages i cellene. Mer enn 2500 mikroRNA er oppdaget hos mennesker, og mange av disse har sentrale roller i viktige biologiske prosesser. Endringer i uttrykket av mikroRNA kan medføre sykdom som f.eks. kreft. Krefttypen sarkom har i stor grad sitt utspring i ulike mesenkymale celletyper. For å forstå de underliggende mekanismene er det viktig å øke den generelle kunnskapen om mikroRNA i normale prosesser i kroppen. Cand.scient. Magne Skårn har i sin doktorgradsavhandling fokusert på å identifisere og karakterisere mikroRNA som er viktige for mesenkymal biologi. Ved hjelp av egenutviklede mikromatriser har Skårn identifisert mikroRNA som er involvert i fettdifferensiering av mesenkymale stromaceller. Det viste seg at flere mikroRNA som var nedregulerte, var i stand til å hindre denne prosessen dersom nivået deres ble økt ved hjelp av molekylærbiologiske metoder. Stromacellelinjen som ble benyttet var ikke optimal for å studere mesenkymal biologi og mulige kandidatgener for sarkom. Stipendiaten og medforfattere utviklet derfor et eget mesenkymalt modellsystem. Dette ble oppnådd ved å infisere stromaceller med et kunstig virus, hvilket medførte at de ble udødeliggjort samtidig som de beholdt de fleste egenskapene til normale mesenkymale stromaceller. En grundig karakterisering, både funksjonelt og på et molekylærbiologisk nivå, viste at disse cellene er svært godt egnet til å studere mesenkymal biologi.

For å øke forståelsen av hvilken betydning mikroRNA har i normal biologi og under sykdomsutvikling, er det viktig å vite hvordan mikroRNA reguleres. Skårn har i sitt arbeid også identifisert faktorer medvirkende til at spesifikke mikroRNA er skrudd av i én celletype, mens de er slått på i en annen.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud

 

Publisert 26. mars 2014 10:31 - Sist endret 27. mars 2014 09:17