Disputas: Tor Magne Bjølseth - Psykiatri

Cand.med. Tor Magne Bjølseth ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Predicting the treatment outcome of formula-based ECT in late-life major depression. Emphasis on electrode placement, baseline cognitive function, and post-ictal reorientation time.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Dosent Axel Nordenskjöld, Institutionen för hälsovetenskaper, Örebro universitet, Örebro, Sverige
  • 2. opponent: Professor Aasa Hammar, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universeitetet i Bergen, Bergen, Norge
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Morten Mowe, Generell indremedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Reidar Tyssen, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Førsteamanuensis Lars Håkon Tanum, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo.

Sammendrag

Ny kunnskap om elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Lege og forsker Tor Magne Bjølseth har funnet et klinisk mål som kan bidra til å forutsi den antidepressive effekten av ECT.

ECT er et godt behandlingsalternativ for eldre, alvorlig deprimerte pasienter som ikke profitterer på eller tåler antidepressive medisiner. Kunnskapen er imidlertid mangelfull om hvor stor betydning elektrodeplassering, kognitiv funksjon og reorienteringstid har for behandlingens antidepressive effekt. Slik kunnskap kan bidra til å skreddersy ECT.

I sin avhandling testet Tor Magne Bjølseth og hans medarbeidere om det finnes kliniske mål som kan brukes til å forutsi den antidepressive effekten av ECT. Betydningen av elektrodeplassering, kognitiv funksjon og den tiden pasienter trenger for å reorientere seg etter elektrostimulering (PRT), ble undersøkt i tre delstudier som var baserte på en randomisert kontrollert studie. Syttitre eldre pasienter med alvorlig depresjon ble fordelt i to grupper. I den ene gruppen satte man strømførende elektroder på begge sider av pannelappene mens man i den andre gruppen plasserte elektrodene kun på høyre side. Den kliniske effekten av behandlingen ble målt ukentlig ved hjelp av en depresjonsskala. Kognitiv funksjon før behandling ble kartlagt med tester som måler mentalt tempo, verbal hukommelse og eksekutive evner.

Det var ingen betydelig forskjell i antidepressiv effekt mellom metodene. Andelen som oppnådde tilfriskning lå mellom 45-63 % avhengig av hvordan tilfriskning ble definert. Pasienter med mild kognitiv svikt hadde like god effekt av ECT som de kognitivt velfungerende. Lengre reorienteringstid etter første og tredje ECT behandling så ut til å forutsi raskere og større grad av symptomlette. Ingen av de som reorienterte seg etter mindre enn 5 minutter frisknet til. Endring i strømdose mellom behandlingene samvarierte med endring i PRT. Resultatene tyder på at PRT kan brukes til å veilede dosering og til tidlig å identifisere de som ikke får effekt av ECT.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

Publisert 19. mai 2016 09:54 - Sist endret 24. mai 2016 10:56