Disputas: Jan-Åge Olsen - Anestesiologi

Cand.med. Jan-Åge Olsen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Prehospital cardiopulmonary resuscitation with a mechanical chest compression device with load-distributing band – New Insights

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Leif Svensson, Centrum för hjärtstoppsforskning, Forskningscentrum SÖS, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
  • 2. opponent: Overlege Thomas Werner Lindner, Akuttklinikken, Stavanger universitetssjukehus
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Ingebjørg Seljeflot, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Mårten Sandberg, Prehospital avdeling, Prehospital klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Seniorforsker Lars Wik, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål

Sammendrag

Omlag 3000 mennesker får hjertestans i Norge hvert år, og man estimerer at ca. 300 overlever. I henhold til retningslinjene for gjenopplivning er manuell hjerte-lunge-redning anbefalt, men det er dokumentert at kvaliteten på behandlingen som ofte gis ikke er god nok. For å øke overlevelsen er det viktig med god kvalitet.

I sin avhandling «Prehospital cardiopulmonary resuscitation with a mechanical chest compression device with load-distributing band - New Insights» har Jan-Åge Olsen og medarbeidere vist at god kvalitativ standard manuell hjerte-lunge-redning er like bra som å bruke en maskin til å utføre hjerte-lunge-redning utenfor sykehus. I de tilfellene man måtte utføre brystkompresjoner i mer enn 16.5 minutter ble det bedre overlevelse ved bruk av maskin enn manuell hjerte-lunge-redning. Å gi elektrisk støt gjennom hjertet ved hjertestans er en behandling for utvalgte pasienter. Retningslinjer har de siste årene fokusert på å korte ned tiden fra siste brystkompresjon til sjokket gis. Med en maskin kan man gi sjokket samtidig som pasienten får brystkompresjoner. Dette ble studert, og man fant ut at dette ikke var med på gi et høyere antall vellykkede sjokk, sammenlignet med å ha en brystkompresjonspause. Tidligere studier med manuell hjerte-lunge-redning har vist at man får en høyere andel vellykkede sjokk jo kortere pausen er fra siste kompresjon til sjokket gis. Pasientene i vår studie som fikk manuell hjerte-lunge-redning, hadde ikke en høyere andel vellykkede sjokk jo kortere pausen var.  Studiene ble gjennomført i Houston, Fox Valley og Hillsborough County, USA; Nijmegen, Nederland og Wien, Østerrike.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning
 

Publisert 22. nov. 2016 09:48 - Sist endret 22. nov. 2016 11:18