Disputas: Tonje Skarpengland - DNA-reparasjon i kardiovaskulær sykdom

Cand.med. Tonje Skarpengland ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Impact of oxidative DNA base excision repair in atherosclerotic disease

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Jan Borén, Avdelningen för molekylär och klinisk medicin, Sahlgrenska Akademin, Gøteborgs Universitetet, Sverige
  • 2. opponent: Professor Hilde Nilsen, Avdeling for klinisk molekylærbiologi, Epigen (Ahus), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Kåre-Olav Stensløkken, Seksjon for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Kjetil Retterstøl, Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Pål Aukrust, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Lege og stipendiat Tonje Skarpengland har i sin doktorgradsavhandling «Impact of oxidative DNA base excision repair in atherosclerotic disease» studert DNA-skade og DNA-reparasjonsmekanismer i hjerte- og karsykdom.

Aterosklerose (åreforkalkning) er en betennelsesprosess på innsiden av blodkar som kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag. Ateroskleroseutviklingen er assosiert med flere prosesser som har potensiale til å skade cellenes DNA, slik som røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Skader i cellenes DNA repareres først og fremst gjennom basekuttingsreparasjon, og NEIL3 er ett av reparasjonsenzymene som innleder basekuttingsreparasjon.

Skarpengland og medarbeidere har i genmodifiserte mus vist at Neil3 påvirker ateroskleroseutviklingen og at DNA-reparasjonsmekanismer er aktivert i åreforkalkning hos mennesker. I mus som fikk høy-fett diett førte Neil3-mangel til økt åreforkalkning grunnet forhøyede fettstoffer i blod og lever, samt manglende utpumping av fett fra skumceller. Studien indikerer at Neil3 kan ha en genregulatorisk rolle i tillegg til konvensjonell DNA-reparasjon.

Forskerne undersøkte også om DNA-skade akkumuleres i åreforkalkning hos mennesker. Sammenlignet med friske kar viste studien at aterosklerotiske plakk akkumulerer DNA-skade i mitokondrielt DNA, men ikke i DNA i cellekjernen. Genuttrykket til mange proteiner som er involvert i basekuttingsreparasjon var forhøyet i aterosklerotiske kar, noe forskerne tror er en beskyttende respons mot åreforkalkningsprosessen. Ved hjelp av blodprøver sammenlignet forskerne arvestoffet fra 1624 deltakere som fikk hjerteinfarkt med 4087 friske deltakere uten hjerteinfarkt, og fant at personer med én bestemt genvariant av NEIL3 hadde nesten 50 % økt risiko for hjerteinfarkt. Fremtidige studier er nødvendig for å kartlegge hvordan disse dataene kan implementeres i klinisk forskning, hvor formålet på sikt er å forbedre behandlingen av hjerte- og karsykdom.

Kontakt

For mer informasjon, kontakt Gruppe for forskerutdanning

Publisert 5. feb. 2016 13:24 - Sist endret 5. feb. 2016 15:03