Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor emerita Eva Jeppsson Grassman, Institutionen för samhälls- och välfärdsstudier (ISV), Linköpings universitet
- Andreopponent: Professor Aud Obstfelder, Institutt for helsevitenskap i Gjøvik, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Leder av komiteen: Førsteamanuensis Kåre Moen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Erik Börje Bjelke, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Seniorforsker Anne Werner, Akershus universitetssykehus HF
Sammendrag
Denne avhandling har som målsetting å utvikle ny kunnskap om forholdet mellom formell og uformell omsorg for kronisk syke, med et særlig fokus på pårørendes rolle. Bakgrunnen for studien er et økende fokus i den offentlige helsepolitikken på å inkludere og ansvarliggjøre uformelle omsorgsgivere i helsetjenesten. Datamaterialet er basert på kvalitative intervjuer med ektefeller til KOLS-pasienter, deltakende observasjon i hjemmebesøk med ambulante lungeteam og intervjuer med sykepleiere som følger opp pasienter hjemme. Funnene i avhandlingen viser pårørendes samtidige erfaring med å være berørt av partnerens sykdom og å være ansvarlig for å håndtere situasjoner som følger med sykdommen. Disse erfaringene står i motsetning til pårørendes innsats for å opprettholde kontinuitet og normalitet i både sitt eget, den syke partnerens liv og deres samliv. Pårørende opplever behov for støtte og avlastning, samtidig vegrer de seg for å be om hjelp fra helsevesenet. Deres syke partnere har en tendens til å underkjenne behovet for profesjonell hjelp når sykdommen forverrer seg, og dersom pårørende tar kontakt med helsevesenet uten partnerens samtykke, utfordrer det pasientens individuelle autonomi, likeverd og gjensidighet. Pårørende opplever at behov for hjelp ikke alltid blir tatt på alvor i helsetjenesten og at det er vanskelig å få tilpasset hjelpen til behov de har som par. I avhandlingen argumenteres det for at pårørendes erfaringer og behov for støtte ikke kun bør forstås som individuelle og essensielle, men at relasjonen til den syke har betydning for deres erfaringer og forståelse av behov. Avhandlingen viser at det er viktig å utvikle en flertydig og sensitiv tilnærming til pårørende. Tjenestene må være tilgjengelige, fleksible og pålitelige; de må være tilpasset pårørendes behov for å bevare og håndtere relasjonene mellom dem selv og deres syke partnere, og de må anerkjenne dilemmaene de erfarer mellom å skulle håndtere ansvaret selv og å søke hjelp og avlastning.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.