Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Albert Singer, University Collage London, United Kingdom
2. opponent: Professor Gabriel Landini, Institute of Clinical Sciences, University of Birmingham, United Kingdom
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Anne Cathrine Staff, Obstetric and Gynecology, Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo
Disputasleder
Professor Per Grøttum, Seksjon for medisinsk informatikk, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Lege Eyrun Flörecke Kjetland, Avdeling for smittsomme sykdommer, Oslo universitetssykehus
Sammendrag
Mobiltelefoner kan nå brukes for å diagnostisere verdens nest mest utbredte tropesykdom etter malaria! Ved å ta bilder av pasientens slimhinner hvor parasitten har lagt eggene sine, kan man ved hjelp av automatisk bildeanalyse stille diagnosen ”schistosomiasis” og finne ut om pasienten har økt risiko for å bli smittet med HIV.
Kvinnelig genital schistosomiasis er en vannbåren parasittsykdom som hovedsakelig rammer kvinner og unge jenter i Afrika sør for Sahara. Det er antatt at så mange som 35 millioner lider av sykdommen som forårsakes av parasitten Schistosoma haematobium, en blodikte. Denne finnes i mange ferskvannskilder som brukes til daglige gjøremål som vasking, bading og fisking. Det er tilstrekkelig at offerets hud kommer i kontakt med vannet, så trenger parasitten seg gjennom huden og kommer inn i blodstrømmen. Her føres parasitten til leveren hvor den modnes til voksen form og finner en make. Deretter beveger parasittene seg mot blodstrømmen til urinveier og genitalia hvor de begynner å legge egg. Ett parasittpar kan leve i opptil 40 år i en pasient, og eggene de legger kan skape massive skader i blære og kjønnsorganer.
Ved kvinnelig genital schistosomiasis påviser man skader som følge av parasittens egg i de genitale slimhinnene; livmorhalstappen og vaginalveggen. Skadene fremstår som gule områder, noen ganger kornete i utseende (sandaktige) med unormale blodkarstegninger i og rundt skadene. Skadene er lettblødende ved kontakt, og man har påvist at det er en kraftig immunreaksjon rundt eggene i slimhinnen. Disse to fenomenene er antatt å øke kvinnens risiko for å bli smittet av HIV, som ofte er endemisk i samme område som denne parasitten. I tillegg har pasientene – både voksne kvinner og barn - en rekke genitale symptomer: kløe, svie, illeluktende utflod, misfarget utflod, blødninger og smerter under samleie.
Det finnes dessverre ingen gode diagnostiske verktøy for kvinnelig genital schistosomiasis. Vi ønsket derfor å finne en enkel, objektiv og automatisert måte å diagnostisere denne sykdommen på ved hjelp av digital bildeanalyse. Vår målsetning er å bane vei for et enkelt digitalt diagnoseverktøy som kan bli brukt i områder med lite ressurser og mangel på helsepersonell med ekspertise i tropemedisin. Diagnostikk i form av programvare er enkelt å distribuere – selv til avsidesliggende områder i Afrika, takket være den mobile revolusjonen de siste årene. Verktøyet vil kunne brukes på en rekke ulike enheter som for eksempel mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner eller annet, i form av en ”app” man installerer.
Ved å fotografere skadene i slimhinnene brukte vi fargeanalyse for å identifisere de gule områdene som er karakteristisk for kvinnelig genital schistosomiasis. I tillegg brukte vi bildeanalyse for å identifisere og karakterisere de unormale blodkarene som omgir skadene, og vi fant at disse er typiske ved at de har en tendens til å slynge seg i sirkel og at de har en mer kompleks form enn andre uvanlige blodkar.
Denne automatiske, digitale bildeanalysen håper vi kan danne grunnlaget for utvikling av et diagnostisk verktøy til bruk i områder hvor det er mye av denne sykdommen, men mangel på ekspertise på diagnostikken blant helsepersonell. Ytterligere forskning er nødvendig for å undersøke hvordan dette verktøyet best kan implementeres i disse områdene, og hvor god den diagnostiske nøyaktigheten er i en reell klinisk situasjon.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.