Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Andre Aleman, University of Groningen, Nederland
- Andreopponent: Professor Asta Håberg, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norge
- Komitéleder: Førsteamanuensis Suraj Thapa, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Svein Friis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Ingrid Agartz, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Studier som har undersøkt pasienter med psykotiske lidelser har funnet endringer i hjernestruktur sammenliknet med friske kontrollgrupper. Det er imidlertid stor variasjon i hjernestruktur mellom pasientene. Pasienter med psykotiske lidelser utgjør også en blandet gruppe når det gjelder sykdomstegn og forløp av sykdom. I dette doktorgradsarbeidet, som er en del av Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), har forskerne undersøkt sammenhenger mellom hjernestruktur og to hyppig forekommende symptomer ved psykotiske lidelser, apati (problemer med motivasjon) og hørselshallusinasjoner. Slike undersøkelser kan bidra til å forstå de underliggende mekanismene for disse symptomene bedre, noe som kan være viktig for å utvikle mer spesifikk behandling.
Studiene baserte seg på innsamlede data fra pasienter som har deltatt i TOP-studien (Universitetet i Oslo, Oslo). Pasienter diagnostisert med psykotiske lidelser, deriblant schizofreni og bipolar lidelse, ble undersøkt med kliniske intervjuer og hjerneavbildning med MR.
Resultatene viste en sammenheng mellom vedvarende problemer med motivasjon (apati) og tynnere hjernebark i spesifikke fremre områder av hjernen (anteriore cinguli og orbitofrontal cortex). Disse funnene kan være viktige utgangspunkt for videre studier på underliggende mekanismer ved motivasjonsproblemer hos pasienter med psykotiske lidelser.
Hos pasienter med schizofreni fant man at hørselshallusinasjoner var relatert til tynnere hjernebark i hørselsbarken, et område som er involvert i normal bearbeiding av lyd. Noe overraskende fant forskerne at når man undersøkte det samme symptomet hos pasienter med bipolar lidelse, var hørselshallusinasjoner relatert til tykkere hjernebark i det samme området i hørselsbarken. Funnene kan tyde på at mekanismene bak hørselshallusinasjoner er forskjellige hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse, men dette er noe som bør undersøkes i videre studier.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.