Disputas: Maria Belland Olsen - Molekylær kardiologi

M.sc. Maria Belland Olsen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): To the Heart of NEIL3 –Experimental studies on NEIL3 DNA glycosylase in cardiac disease

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Første opponent: Professor Susan Wallace, Department of Microbiology and Molecular Genetics, The Markey Center for Molecular Genetics, University of Vermont, USA
  • Andre opponent: Professor Øyvind Ellingsen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
  • Komitleder: Førsteamanuensis Kjetil Wessel Andressen, Avdeling for farmakologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Fredrik Müller, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

MD Alexandra Vanessa Finsen, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet

Sammendrag

I dette doktorgradsarbeidet ble det avdekket en ny aktør i utviklingen av hjertesykdom.

Hver dag oppstår det skader i vårt arvemateriale som må repareres. Til dette har vi et spesialisert maskineri i cellene våre. Hypotesen ved oppstart  av dette doktorgradsarbeidet var som følger; kan reparasjonsmaskineriet ha en rolle i utvikling av hjertesykdom. Det ble fokusert på en aktør som setter i gang dette reparasjonsmaskineriet, kalt NEIL3.

For å teste ut hypotesen har vi brukt genmanipulerte mus som mangler NEIL3 og sammenliknet de med vanlige mus med NEIL3 intakt. Tre hjertesykdommer ble modellert; (1) hjerteinfarkt, (2) unormal hjertevekst (hypertrofi) grunnet høyt trykk og (3) unormal hjertevekst grunnet forstyrret fettbalanse.

Ved et hjerteinfarkt stopper blodtilførselen til deler av hjertet opp og her vil muskelcellene dø. Reparasjonsprosessen etter et infarkt er nøye «timet og tilrettelagt», og det er uhyre viktig at denne prosessen går som den skal for at hjertet skal kunne fungere godt i etterkant. Hva vi så, var at mus uten NEIL3 klarte seg dårligere etter hjerteinfarkt fordi de fikk en forstyrret reparasjonsprosess og flere mus døde.

NEIL3 hadde også en rolle ved unormal hjertevekst. Mus uten NEIL3 fikk økt hjertevekst sammenliknet med vanlige hjerter da de ble utsatt for høyt trykk, mens ved en forstyrret fettbalanse viste hjerteveksten seg å være mindre i hjerter uten NEIL3.

Hvorfor mangel på NEIL3 utarter seg forskjellig i ulike sykdommer vet vi ikke, men vi har en god teori. For selv om NEIL3 starter reparasjonsmaskineriet i celler, fant vi ikke mer skade på arvematerialet i hjertene fra mus uten NEIL3.  Det vi derimot fant var at arvematerialet fra hjerter uten NEIL3 var «merket» annerledes enn vanlige hjerter. Disse merkelappene kalles epigenetiske markører og brukes til å bestemme hvilke deler av arvematerialet som skal være i bruk. Sykdommene vi har studert har ulikt opphav og også ulike merkelapper i arvematerialet. Vi tror NEIL3 leser disse merkelappene og hjelper til å dekode dem. Ved å gjøre dette kan NEIL3, for eksempel, styre celler til å utføre en optimal reparasjonsprosess etter hjerteinfarkt. Arbeidet ble utført ved Institutt for indremedisinsk forskning, Rikshospitalet.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning
 

Publisert 29. sep. 2017 10:48 - Sist endret 29. sep. 2017 13:22