Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Marianne Juhler, Neurocentret, Københavns Universitetet, København, Danmark
- 2. opponent: Docent Magnus Tisell, Göteborgs Universitet, Göteborg, Sverige
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Audun Stubhaug, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Per Kristian Eide, Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Tryggve Lundar, Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo
Sammendrag
Hydrocephalus hos barn - langtidsresultater
Hydrocephalus har vært en velkjent og fryktet tilstand hos barn helt fra antikken. Først ved innføring av moderne shuntkirurgi – i Norge fra 1961 – kunne man bedre leveutsiktene.
Hydrocephalus er ofte et symptom på en underliggende sykdom eller skade som forstyrrer balansen mellom produksjon og avløp for hjernevæske. Ved shuntkirurgi løser man problemet ved å drenere væsken til bukhulen eller blodbanen.
Gjentagende kirurgi for å opprettholde shuntfunksjonen er ofte nødvendig. Klinisk forverrelse, i verste fall varig funksjonstap eller død kan være følger dersom håndteringen av shuntsvikt ikke er adekvat.
I sin avhandling Adult outcome in pediatric hydrocephalus har Anne Henriette Paulsen og medarbeidere undersøkt langtidsresultater hos shuntbehandlede barn.
De fant at dødsratene er betraktelig lavere i dag sammenlignet med på 1960-tallet. Selv om noen dødsfall var relatert til komplikasjoner til shuntbehandlingen, var langt de fleste dødsfall relatert til individets grunnlidelse.
Den tilgrunnliggende årsak til hydrocephalusutvikling hos barn har endret seg over det siste halve århundre. Andelen spedbarn med ryggmargsbrokk og hjerneblødning har sunket. Følgelig er barn som behandles for hydrocephalus i vår tid eldre enn de var på 60-tallet.
Funksjonsnivået i voksenlivet varierte mye. Mens noen individer fungerte på lik linje med sine jevnaldrende, fant de at en betydelig andel hadde et redusert funksjonsnivå. Som middelaldrende voksne var rundt halvdelen utenfor arbeidsmarkedet og selvopplevd helse var dårligere enn i bakgrunnsbefolkningen
Sviktende shuntfunksjon er fortsatt vanlig, og rundt halvdelen av barna trengte gjentagende kirurgi innenfor to år etter primærbehandlingen. Flere individer opplevde stabil shuntfunksjon i ti år eller mer før ny shuntsvikt inntraff.
Budskapet fra studien er at shuntbehandling er et godt behandlingsalternativ for barn med hydrocephalus, men at sviktende shuntfunksjon kan inntreffe sent i forløpet, og at livslang oppfølging er nødvendig.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.