Bevegelsesforstyrrelser

Forskergruppen studerer bevegelses- og nevromuskulære forstyrrelser.

Forskningsgruppen studerer bevegelsesforstyrrelser (for eksempel Parkinsons sykdom, dystoni, ataksi og andre lillehjernesykdommer, heriditær spastisk paraparese og forskjellige tilstander med skjelving, Huntingtons sykdom) samt nevromuskulære forstyrrelser, spesielt myasthenia gravis.

Forskningen tar sikte på å kartlegge det kliniske uttrykket og forløpet til disse sykdommene og hvordan de kan behandles, samt deres årsaker (genetisk disposisjon, miljøfaktorer og patofysiologiske mekanismer).

Den kliniske forskningen foregår i Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, både på Rikshospitalet og Ullevål. Laboratorieforskning foregår i Forskningsenhet for nevrofag i den nye Domus Medica II-bygningen.

Vi har et utstrakt nasjonalt og internasjonalt nettverksamarbeide innen alle forskergruppens interessefelter.

Publikasjoner

Her finner du noen av gruppens utvalgte publikasjoner

  • Fatigue in myasthenia gravis: is it more than muscular weakness? Elsais A.,
    Wyller VB., Loge JH., Kerty E., BMC Neurol. 2013 Oct 3;13:132
  • Supportive evidence for 11 loci from genome-wide association studies in Parkinson's disease. Pihlstrøm L., Axelsson G., Bjørnarå KA., Dizdar N., Fardell C., Forsgren L., Holmberg B., Larsen JP., Linder J., Nissbrandt H., Tysnes OB., Ohman E., Dietrichs E., Toft M., Neurobiol Aging. 2013 Jun;34(6):1708.e7-13
  • Smoking and socio-economic status may affect myasthenia gravis. Maniaol AH., Boldingh M., Brunborg C., Harbo HF., Tallaksen CM., Eur J. Neurol.
    2013 Mar;20(3):453-60.
  • Late onset myasthenia gravis is associated with HLA DRB1*15:01 in the Norwegian population. Maniaol AH., Elsais A., Lorentzen ÅR., Owe JF., Viken MK., Sæther H, Flåm ST., Bråthen G., Kampman MT., Midgard R., Christensen M., Rognerud A., Kerty E., Gilhus NE., Tallaksen CM., Lie BA., Harbo HF., PLoS One.
    2012;7(5):e36603.
  • SCA14 in Norway, two families with autosomal dominant cerebellar ataxia and a novel mutation in the PRKCG gene., Koht J., Stevanin G., Durr A., Mundwiller E., Brice A., Tallaksen CM., Acta Neurol Scand. 2012 Feb;125(2):116-22
  • Good long-term efficacy of pallidal stimulation in cervical dystonia: a prospective, observer-blinded study., Skogseid IM., Ramm-Pettersen J., Volkmann J., Kerty E., Dietrichs E., Røste GK., Eur J Neurol. 2012 Apr;19(4):610-5
  • Long-term efficacy and mortality in Parkinson's disease patients treated with subthalamic stimulation., Toft M, Lilleeng B., Ramm-Pettersen J., Skogseid IM., Gundersen V., Gerdts R., Pedersen L., Skjelland M., Røste GK., Dietrichs E., Mov Disord. 2011 Aug 15;26(10):1931-4
  • Pallidal deep brain stimulation improves quality of life in segmental and generalized dystonia: results from a prospective, randomized sham-controlled trial., Mueller J., Skogseid IM., Benecke R., Kupsch A., Trottenberg T., Poewe W., Schneider GH., Eisner W., Wolters A., Müller JU., Deuschl G., Pinsker MO., Roeste GK., Vollmer-Haase J., Brentrup A., Krause M., Tronnier V., Schnitzler A., Voges J., Nikkhah G., Vesper J., Naumann M., Volkmann J; Deep-Brain Stimulation for Dystonia Study Group., Mov Disord. 2008 Jan;23(1):131-4.
  • Glucocerebrosidase gene mutations and Parkinson disease in the Norwegian population., Toft M., Pielsticker L., Ross OA., Aasly JO., Farrer MJ., Neurology. 2006 Feb 14;66(3):415-7.
  • Pallidal deep-brain stimulation in primary generalized or segmental dystonia., Kupsch A., Benecke R., Müller J., Trottenberg T., Schneider GH., Poewe W., Eisner W., Wolters A., Müller JU., Deuschl G., Pinsker MO., Skogseid IM., Roeste GK., Vollmer-Haase J., Brentrup A., Krause M, Tronnier V., Schnitzler A., Voges J., Nikkhah G., Vesper J., Naumann M., Volkmann J.; Deep-Brain Stimulation for Dystonia Study Group., N Engl J Med. 2006 Nov 9;355(19):1978-90
Publisert 7. jan. 2014 10:57 - Sist endret 22. aug. 2016 13:36