English version of this page

Hjerneforskning og etiologiske risikofaktorer ved psykoselidelse

Gruppen driver hjerneforskning på psykoselidelser med fokus på etiologi, neuroanatomi og tidlige risikofaktorer.

Vi undersøker strukturelle hjerneforandringer, hvordan de oppstår og hvordan de utvikler seg over tid og hvordan de samspiller med blant annet genetikk, kognisjon, rusmiddelbruk, tidlig trauma, immunfaktorer og fenotypiske kjennetegn ved psykoselidelser.

Formål

Hensikten med gruppens forskning er å undersøke årsaker og de patofysiologiske mekanismene bak alvorlige psykiatriske sykdommer som schizofreni og bipolar lidelse fra et hjernemorfologisk perspektiv.

Mange studier har vist at disse sykdommene har høy arvbarhet, men de biologiske mekanismene er ikke kjent. Per i dag kan vi redusere og lindre symptomene hos våre pasienter, men ikke kurere sykdommene.

Vi vet også at det er en sammenheng mellom bipolar lidelse, spesielt den typen med psykotiske symptomer, og schizofreni, og dette er bakgrunnen for hvorfor pasienter med bipolar lidelse inkluderes i studien.

Forskningsfokus

Gruppen fokuserer på karakteristikken av strukturelle hjerneforandringer, hvordan de utvikler seg over tid, hva som betinger dem, og hvordan de samspiller med kognitive evner og genetisk variasjon.

Gjennom avbildning av hjernen med MR-teknologi og avanserte bildeanalytiske metoder, kan vi karakterisere hjernebarkens overflate og tykkelse i spesifikke regioner av hjernen, måle volumet av strukturene i de limbiske områdene, karakterisere hvit substans integritet, og studere forbindelser mellom diskrete hjerneregioner, strukturelt og funksjonelt.

Vi undersøker hvordan hjernens egenskaper er assosiert med genetisk variasjon, klinisk fenotype (symptomer, fungering) ulike kognitive evner, tilstedeværelse av traumer i tidlig barndom (i fosterlivet), medisinering og inflammatoriske mekanismer. Det er av stor interesse å identifisere biomarkører for å kunne forstå mekanismene bak sykdommene.

Prosjekter

  • Longitudinell oppfølging: Vi etablerer kohorter av pasienter som er diagnostisert med en psykoselidelse på ulike tidspunkt i livet eller som har høy risiko for å utvikle en slik lidelse. Ved bruk av longitudinell oppfølging ønsker vi å undersøke risikoen for å utvikle sykdom fra både et genetisk og et miljømessig perspektiv, for å kunne forutsi det videre forløpet og hvilke faktorer som kan lindre på ulike stadier av sykdommen.
  • Tidlig debuterende schizofreni og bipolar lidelse: En kohort studie av ungdommer og barn som ble syke i ung alder som følges over tid. Siden psykose er sjeldent blant unge mennesker, startet vi i 2012 en multisenterstudie (Karolinska Institutet og Uppsala Universitet) for å nå så mange unge mennesker med psykose eller psykoselignende tilstander som mulig. Både i andres og våre egne strukturelle MRI studier finner vi både likheter og forskjeller mellom schizofreni og bipolar lidelse, likhetene er størst for den typen bipolar lidelse som inneholder utviklede maniske trekk. Vi undersøker hjernens utvikling, men også klinisk utvikling og kardiovaskulære og metabolske faktorer, i tillegg til hjernefunksjon. Målsetningen er å øke kunnskapen om årsakene til psykose blant ungdommer og bidra til sikrere diagnostikk, forbedrede behandlingsmuligheter og mulige preventive tiltak i fremtiden.
  • Vi deltar aktivt i svære internasjonale samarbeider (konsortier) som ENIGMA (Enhancing neuroimaging genetics through meta analysis) og ImagMend.

Samarbeid

Gruppens virksomhet er en aktiv del av TOP-prosjektet som inngår i NORMENT (Norsk senter for forskning på mentale lidelser (SFF)) og K.G. Jebsen senter for psykoseforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetsykehus (OUS), ledet av professor Ole Andreassen.

Studiene krever et stort klinisk materiale, og TOP/NORMENT samarbeider derfor med Diakonhjemmet Sykehus, i tillegg til Oslo Universitetssykehus, og forskningsinstitusjonene Karolinska Institutet, Uppsala Universitet og Universitetet i Bergen. I tillegg har gruppen omfattende samarbeid med mange europeiske og amerikanske forskere.

Forskningen finansieres hovedsakelig av Norsk Forskningsråd og Helse Sør-Øst HF.

Publisert 9. juli 2012 13:16 - Sist endret 1. mars 2017 11:17