PreNu - Premature Nutrition

Om prosjektet

PRENU er en intervjenssjonsstudie hvor målet er å evaluere effekten av økt tilførsel av energi, protein, vitamin A, og umettede fettsyrer i næringen som svært premature barn får under sykehusoppholdet etter fødsel. Effekten undersøkes primært med hensyn til vekst, men effekten på hjernens utvikling vil også studeres.

Studien, opprinnelig kalt PRENU-1, startet med inklusjon av barn i august 2010. Etter at 50 barn var inkludert, gjennomførte vi en planlagt analyse av hvordan det var gått med disse barna.

Analyseresultatene viste at barna som fikk ekstra tilskudd vokste bra, men vi oppdaget at de hadde større risiko for å få infeksjoner under sykehusoppholdet.

I samråd med den regionale etiske komité besluttet vi derfor å stoppe PreNu-1 og justere behandlingen. Vi har nå kommet fram til en forbedredt ernæringstilførsel som medfører minimal risiko for bivirkninger. Vi har ikke funnet skader hos noen av barna. Vi vil følge barna gjennom småbarnsalder til førskolealder med fokus på langtidsvirkninger av ernæringen. Studien PreNu-2 starter opp igjen i 2012.

Bakgrunn

• Hvert år fødes omlag 700 svært premature barn i Norge. Overlevelsen blant disse barna har økt markant de siste 30 årene grunnet store forbedringer i behandling både før, under og etter fødsel.

• Mange mener målet med ernæring til svært premature barn er å oppnå den samme veksten som barnet ville hatt i mors mage ved en normal graviditet til termin. Desverre viser studier, både i Norge og internasjonalt, at andelen av barn som er veksthemmet øker fra fødsel til utskrivelse fra sykehus. Dette betyr at de ikke har fått tilstrekkelig næring under sykehusoppholdet.

• Tidlig veksthemming er assosiert med dårlig vekst, forsinket kognitiv utvikling og økt risiko for hjerte-kar sykdommer senere i livet. Det er derfor økt fokus på å optimalisere næringstilførselen for denne pasientgruppen med håp om at dette vil redusere senkomplikasjoner.

• Europeiske studier har vist at svært mange premature barn er veksthemmet ved utskrivning fra sykehus, men man vet ikke sikkert om dette er tilfellet i Norge.

• Norske premature barn er i større grad enn barn i andre land blitt ernært med energi-, protein- og mineralberiket brystmelk eller morsmelkserstatning tilpasset premature barn.

Resultater

I august 2010 startet man inkludering til PRENU-studien. Etter at 50 barn var inkludert, gjennomførte vi en planlagt analyse for å se hvordan det var gått med barna. Vi oppdaget da at flere barn i intervensjonsgruppen hadde hatt infeksjoner under sykehusoppholdet enn i kontrollgruppen. Utover dette var det ingen forskjell mellom gruppene i sykelighet eller dødelighet. Barna i intervensjonsgruppen hadde også lavere fødselsvekt og flere av barna i interventsjonsgruppen var veksthemmet ved fødsel sammenliknet med kontrollgruppen. Selv om både lav fødselsvekt og vekshemming under svangerskap kan gi økt risiko for infeksjon valgte vi i samråd med den regionale etiske komité å stoppe videre inkludering av pasienter til studien.

Fra oppstart av studien og frem til utskrivelse fra sykehuset ble barna fulgt tett i forhold til næringsinntak og vekst. Mange av barna har også vært inne til oppfølgningsundersøkelser etter utskrivelse.  Vi har nå mye spennende resultater!

• Under sykehusoppholdet målte vi det daglige næringsinntaket. Ernæringsprotokollene ble fulgt og barna i intervensjonsgruppen fikk økt mengde med ernæring. Få tidligere studier har klart å oppnå dette.
• Ved gjennomgang av blodprøvesvar oppdaget vi at barna i intervensjonsgruppen hadde større tendens til elektrolytt ubalanse enn barna i kontrollgruppen. Studien har derfor bidratt med ny kunnskap om oppfølging og korrigering av elektrolytter hos premature som får økt ernæring ( Enhanced feeding in very-low-birth-weight infants may cause electrolyte disturbances and septicemia – A randomized, controlled trial. Clinical Nutrition 2013;32:207-212)
• Barna i intervensjonsgruppen vokste bedre enn barna kontrollgruppen og færre barn i intervensjonsgruppen ble utskrevet som veksthemmet.
• Ved 5 måneders alder ble barna innkalt til oppfølgingsundersøkelser med MR og elektrofysiologiske tester. Funn ved disse undersøkelsene tyder på at intervensjonen kan ha en positiv effekt på hjernens modningsgrad.

Vi planlegger å følge barna videre for å undersøke langtidsvirkninger av ernæringen.

 

Finansiering

PreNu støttes av Helse Sør-Øst,  Norges forskningsråd, Universitetet i Oslo,  Akershus og Oslo Universitetssykehus, Johan Throne Holsts forskningsfond

Samarbeid

PreNu er et forskningsprosjekt med samarbeidspartnere fra ulike institusjoner:

Leger og sykepleiere ved Akershus-og Oslo Universitetssykehus. Psykologisk institutt, UIO,ved professorene K.Walhovd, A.Fjell og C.Hofsteen. Høyskolen i Oslo og Akershus ved professor T.Rustøen. Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus ved P.K.Hol, F.Courivaud og A.Bjørnerud, og laboratorium for medisinsk biokjemi ved JP.Berg. University College, London ved John Wattam-Bell

Start - slutt

01.02.2012 - 01.01.2016