Kort- og langtids psykodynamisk gruppepsykoterapi. En randomisert klinisk studie. (Short- and long-term psychodynamic group psychotherapy-SALT-PGP)

SALT-prosjektet er det første prosjektet som systematisk har undersøkt forskjeller i effekten mellom kort- og langtids psykodynamisk gruppepsykoterapi (gruppeanalyse).

Bakgrunn

Studien startet i 2004 og fant sted på tre steder i Norge: Oslo, Stavanger/Sandnes og Ålesund. Polikliniske pasienter med angst- og stemningslidelser, samt lett og moderat grad av personlighets-forstyrrelser (48%) er behandlet i gruppeterapi av forskjellig lengde og er fulgt opp tre og syv år etter behandlingsstart.

Gruppepsykoterapi er effektivt for en rekke psykiske lidelser, og man finner grovt sett ingen signifikante forskjeller mellom effekt av gruppe- og individualterapi, eller mellom terapier med ulik teoretisk bakgrunn. Hittil har det i forskning, vært fokusert mest på korttidsterapi.

Denne prioriteringen av korttids psykoterapi er i stor grad styrt av økonomiske hensyn, og fordi studiene metodisk er enklere å gjennomføre, men mye tyder på at korttidsterapi er utilstrekkelig for mange pasienter, for eksempel de med personlighetsforstyrrelser og sammensatte kroniske lidelser.

Prosjektet har høstet anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. Datainnsamlingen er avsluttet, prosjektet har ført til to doktorgrader og en rekke publikasjoner, hvorav noen gjenstår.

Mål

Primær målsetning var å undersøke betydningen av behandlingstidens lengde, ved å sammenligne endring under og etter psykodynamisk gruppepsykoterapi av forskjellig varighet (et halvt og to år). Tilleggsmål var å undersøke pasient-, terapeut- og prosessvariabler av betydning for den nytten en pasient har av behandlingen, og potensielt hvilke mekanismer som kan ligge til grunn for en eventuell endring (moderator/mediator analyser); hva er det i grupper som er virksomt?

Metode

Randomisert kontrollert studie (RCT) som inkluderte 3 studiesteder med koordinator og 2-4 terapeuter på hvert sted. 167 pasienter som søkte hjelp ved distriktpsykiatriske sentre eller hos privatpraktiserende psykiatere/psykologer ble vurdert og henvist til koordinator, som evaluerte og randomiserte pasienter som oppfylte inntakskriteriene, til kort- eller langtidsgrupper, når skriftlig samtykke fra pasienten forelå.

Pasienter med psykose, organiske symptomer eller rusavhengighet som hoveddiagnose ble ekskludert. Terapieffekt ble vurdert med standardiserte mål på symptomer, interpersonelle problemer, psykososial fungering, globalt klinisk inntrykk og på endring av hovedproblemer formulert av pasienten.

Studien oppfyller følgende kriterier

  • Reelle pasienter
  • Randomisering
  • Representativt utvalg
  • Vurdering av statistisk styrke
  • Kontroll av behandlingsintegritet
  • Erfarne terapeuter
  • Behandlingsprotokoller
  • Kontroll for terapeuteffekt
  • Flere evaluatører ved hvert tidspunkt
  • Spesifiserte effektmål
  • Analyse av pasienter som faller ut
  • Moderatorer spesifisert på forhånd
  • Gjentatte målinger

Evaluering skjedde ved intervju før behandlingsstart og tre år etter avsluttet terapi. Det ble gjort lydopptak av intervjuene og utvalgte timer, slik at reliabilitet på målinger og behandlingsintegritet kunne vurderes. Spørreskjema med effektmål ble skåret før og etter terapi, og hver tredje måned gjennom hele behandlingsforløpet. Siste gang var syv år etter behandlingsstart, da pasientene fikk tilsendt selvutfyllingsmål av symptomer og interpersonelle problemer. Endring ble målt ved lineær mixed modellering (LMM).

Spørreskjema om behandlingsmoderatorer (selvforståelse, attribusjonsstil, internalisering av gruppen) og prosessmål (gruppesamhold, gruppeklima og terapeutisk allianse) ble skåret på gitte tidspunkt under terapien.

Ni terapeuter har hver ledet en kort- og en langtidsgruppe (6 eller 24 måneders varighet, det vil si 20 eller 80 ukentlige gruppesesjoner à 90 minutter). Det var 8 pasienter i hver av de 18 gruppene.

Progresjon

De første gruppene startet i 2006 og siste gruppe var avsluttet i 2009. De fleste pasientene (90%) er etterundersøkt to ganger, det vil si omtrent 3 og 7 år etter påbegynt behandling.

Vitenskapelig betydning

Dette er første studie som er designet for å gi kunnskap om betydningen av behandlingstidens lengde for utfall i dynamisk gruppeterapi (gruppeanalyse), ved å sammenligne effekten av terapier med forskjellig lengde, innenfor samme studie.

Ved å undersøke interaksjonen mellom behandlingstype og pasientkarakteristika, vil den kunne gi viktig kunnskap om hvilke pasienter som vil ha nytte av korttidsterapi og hvem som vil trenge lenger tid.

Dette vil både kunne gi positive konsekvenser for pasienter fordi behandlingen er tilpasset den enkelte, samt helseøkonomisk gevinst  fordi behandlingslengden blir mer optimal.

Resultater

Det er publisert en rekke artikler fra prosjektet i fagfellevurderte internasjonale fagtidsskrift, to doktorgradsavhandlinger og to bøker, se under.

Utfall 

Den «typiske pasient» fra de to gruppene var like mye endret så sent som ved 3-års oppfølging, men pasienter i korttids gruppen (KTG) var signifikant mer endret etter avsluttet terapi. Pasienter med personlighetsforstyrrelse (PF) ble signifikant mer bedret i langtids gruppe (LTG) sammenlignet med STG, fra og med 6 måneder og fram til 3 års etterundersøkelse.

I LTG får både den typiske pasient og pasienter med PF en forsinket effekt (sleeping effect) opp til 7 års etterundersøkelse etter at behandling er avsluttet. Mye av den økte bedringen av interpersonlige problemer hos pasientene i LTG, skyldtes mer bedring på subskalaene 'Lite selvhevdende', 'Utnyttbar' og 'Oppofrende'.

Pasienter uten PF bedres raskere i STG, og det er bare ubetydelig bedring hos pasienter etter de første 6 måneder med behandling, i noen av formatene.

Vi fant også at pasienter i LTG endret seg mer på vektor-variabelen ‘Affiliation’ (selvkjærlige) på SASB (et mål på et individs oppfattelse av seg selv), noe som skyldtes at de ble mindre bebreidende, kritiske og forsømmende i forhold til seg selv.

Pasientene i begge formater endret seg signifikant med hensyn til ‘Autonomi’.

Prosess-utfall 

Vi undersøkte forbindelsen mellom kohesjon, en del prediktorer (symptomer, interpersonlige problemer, psykososial fungering, PF) og utfall i STG og LTG. Det viste seg at kohesjon predikerte endring i STG etter 6 måneder, men ikke ved etterundersøkelse. Kohesjon var ikke signifikant assosiert med utfall i LTG.

Prosess

Det ble gjort konfirmatoriske faktoranalyser av flere tre-faktor-modeller bygget opp av ledd fra mål på terapeutisk allianse, kohesjon og gruppeklima, som alle er forsøk på å operasjonalisere elementer av relasjoner i gruppen.

En modell bestående av medlem-leder allianse, positiv tilknytningsrelasjon (positive bonding) og negativ relasjon, ga god tilpasning initialt.

Senere i terapien viste det seg at medlem-leder ‘bonding’ ikke var så viktig lenger, og at modellen bedre ble beskrevet som medlem-leder allianse, medlem-gruppe kohesjon og negativ relasjon.

Det ble også studert hvilke kilder som bidrar til variansen i allianse og kohesjon og dessuten foretatt en sammenligning av hvordan de forskjellige subskalaene som karakteriserer gruppeklimaet (engasjement, unnvikelse og konflikt), endret seg over tid i henholdsvis kort- og langtidsgrupper.

Mekanismer 

Vi undersøkte, etter tur, mulige sammenhenger mellom pasientenes bedring og deres selvforståelse (SASB), attribusjonsstil og grad av internalisering av gruppen, men fant ingen kausale sammenhenger.

Doktorgradsstipendiater

  • Cand.psychol, Jan Vegard Bakali, disputerte i 2013. Tittelen på hans arbeide er "Group processes in short- and long-term psychodynamic group psychotherapy".
  • Cand.med, Anette Fjeldstad, disputerte i 2019, med sin avhandling "The role of treatment duration in psychodynamic group therapy. A randomized clinical trial of short-term and long-term Group Analytic Psychotherapy".

Samarbeidspartnere

  • Stavanger Universitetssykehus, Sykehuset i Ålesund og flere privatpraktiserende psykologer i Oslo.
  • Professor Scott Baldwin og professor Gary Burlingame fra Brigham Young University, Utah, USA.
  • Professor Bernhard Strauss, Universitetssykehuset, Jena, Tyskland.
Emneord: gruppepsykoterapi, psykodynamisk, gruppeanalyse, kort- og lang-tids behandling, randomisert klinisk studie
Publisert 27. juni 2011 11:24 - Sist endret 27. juni 2023 14:48

Deltakere

  • Steinar Lorentzen Universitetet i Oslo
  • Per Andreas Høglend Universitetet i Oslo
  • Ørjan Berg Universitetet i Oslo
  • Anette Fjeldstad Universitetet i Oslo
  • Jan Vegard Bakali
  • Torleif Ruud
  • Ole Inge Gjøen
  • Synnøve A. Kristiansen
  • Vibeke Kløwning
  • Allan Larsen
  • Marthe Horneland
  • Kirsten Høbye
  • Dagny Børnes
  • Helge Knudsen
  • Laila Hjulstad
  • Knut Skjøstad
  • Vibeke Lohne
Detaljert oversikt over deltakere