Kort- og lang-tids psykodynamisk gruppepsykoterapi. En randomisert klinisk studie. (Short- and long-term psychodynamic group psychotherapy-SALT-PGP)

SALT-prosjektet ble planlagt i 2004. Det foregår på tre steder i Norge: Oslo, Stavanger/Sandnes og Ålesund, og fokuserer på betydningen av behandlingstidens lengde. Polikliniske psykiatriske pasienter med angst- og stemningslidelser, samt lettere grad av personlighets-forstyrrelser er blitt behandlet i gruppeterapi av forskjellig lengde og etterundersøkt tre år etter behandlingsstart. Prosjektet har høstet anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. Datainnsamlingen er avsluttet og formidling av resultater er påbegynt.

Bakgrunn

Gruppepsykoterapi er effektivt for en rekke psykiske lidelser, og man finner ingen signifikante forskjeller mellom effektene av gruppe- og individualterapi, eller terapier med ulik teoretisk bakgrunn. Hittil har det imidlertid hovedsaklig vært fokusert på korttids terapi (ca. 12-16 sesjoner) og studiene er gjort på spesielle pasientgrupper, slik at resultatene ikke kan overføres direkte til en klinisk populasjon. Prioriteringen av korttids psykoterapi er i stor grad styrt av økonomiske hensyn, og studier av betydning av behandlingstiden mangler. Mye tyder på at korttids terapi er utilstrekkelig for mange pasienter, f.eks. de med personlighetsforstyrrelser og sammensatte, kroniske lidelser.

Mål

Primær målsetning er å undersøke betydningen av behandlingstidens lengde, ved å sammenligne endring under og etter psykodynamisk gruppepsykoterapi av forskjellig varighet (et halvt og to år). Tilleggsmål er å undersøke pasient-, terapeut- og prosessvariabler av betydning for nytten en pasient har av behandlingen, og hvilke mekanismer som kan ligge til grunn for en eventuell endring (moderator/mediator analyser). Hva er det i grupper som er virksomt?

Metode

Randomisert kontrollert studie (RCT) som inkluderer 3 studiesteder med koordinator og 2-4 terapeuter på hvert sted. Pasienter som søker hjelp ved Distriktpsykiatriske sentra eller hos privatpraktiserende psykiatere/psykologer vurderes og blir henvist til koordinator, som evaluerer og randomiserer pasientene til kort- eller langtids grupper, når skriftlig samtykke fra pasienten foreligger. Pasienter med psykose, organiske symptomer eller rusavhengighet som hoveddiagnose ble ekskludert. Terapieffekt vurderes ved standardiserte mål på symptomer, interpersonelle problemer, psykososial fungering, globalt klinisk inntrykk og hovedproblemer formulert av pasienten. Studien oppfyller følgende kriterier: Reelle pasienter, representativt utvalg, vurdering av statistisk styrke, kontroll av behandlingsintegritet, erfarne terapeuter, behandlingsprotokoller, kontroll for terapeuteffekt, flere evaluatører ved hvert tidspunkt, spesifiserte effektmål, analyse av pasienter som faller ut, moderatorer spesifisert på forhånd, gjentatte målinger. Evaluering skjer ved intervju før behandlingsstart og tre år etter avsluttet terapi. Det gjøres lydopptak av intervjuene og utvalgte timer, slik at reliabilitet på målinger og behandlingsintegritet kan vurderes. Spørreskjema med effektmål skåres før og etter terapi og hver tredje måned gjennom hele behandlingsforløpet. Spørreskjema om behandlingsmoderatorer (selvforståelse, attribusjonsstil, internalisering av gruppen) og prosessmål (gruppesamhold, gruppeklima og terapeutisk allianse) skåres på gitte tidspunkt under terapien.

Ni terapeuter har hver ledet en kort- og en langtids gruppe (6 eller 24 måneders varighet, dvs 20 eller 80 ukentlige gruppesesjoner à 90 minutter). Det var 8 pasienter i hver av de 18 gruppene.

Progresjon

De første gruppene startet i 2006 og siste gruppe var avsluttet i 2009. De fleste pasientene (90 %) er etterundersøkt på et tidspunkt ca. 3 år etter påbegynt behandling.

Vitenskapelig betydning

Dette er første studie som er designet for å gi kunnskap om betydningen av behandlingstidens lengde i dynamisk gruppeterapi. Ved å undersøke interaksjonen mellom behandlingstype og pasientkarakteristika, vil den kunne gi viktig kunnskap om hvilke pasienter som vil ha nytte av korttidsterapi og hvem som vil trenge lenger tid. Det har for eksempel vært vanskelig å behandle pasienter med personlighetsforstyrrelser i korttidsterapi. Denne studien vil kunne bidra med kunnskap om betydningen av behandlingslengden for bl.a. denne pasientgruppen. Vi vil også undersøke om forhåndsvalgte endringsvariabler (selvforståelse, attribusjonsstil, grad av internalisering av gruppen, samt elementer i gruppeprosessene) vil være mekanismer som ligger bak individuell endring.

Resultater

Ingen utfallsresultater er publisert ennå, men flere artikler er publisert om utvikling av gruppeprosesser (’gruppemiljøets virksomme faktorer’), terapeutisk allianse, samarabeidet mellom klinikere og forskere og om behandlingene som inngikk i prosjektet. Flere artikler er under planlegging og utarbeidelse.

Prosjektet er også presentert på flere nasjonale og internasjonale konferanser.

Doktorgradsstipendiater

Jan Vegard Bakali var ansatt som doktorgradsstipendiat fra 2006-2010, og tittelen på hans arbeide er ’Gruppeprosesser i Psykodynamiske Grupper'. Bakali disputerte i 2013.

Nåværende stipendiat Anette Fjeldstad skriver om faktorer som påvirker resultatet av behandlingen, samt mulige mekanismer som kan ligge bak endring.

Samarbeidspartnere

Stavanger Universitetssykehus, Sykehuset i Ålesund og flere privatpraktiserende psykologer i Oslo.

Professor Scott Baldwin og professor Gary Burlingame fra Brigham Young University, Utah, USA.

 

 

Emneord: gruppepsykoterapi, psykodynamisk, kort- og lang-tids behandling, randomisert klinisk studie
Publisert 27. juni 2011 11:24 - Sist endret 27. feb. 2017 13:54

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere