English version of this page

Vold ved alvorlige psykiske lidelser - sikkerhetsTOP

Personer med psykose er en sårbar pasientgruppe, med økt risiko for en rekke negative utfall. Noen psykosesymptomer øker også risikoen for å utøve vold.

sikkerhetsTOP er et klinisk prosjekt hvor vi studerer interpersonlig vold utøvd av personer med psykoselidelser ved å kombinere sosiale, psykologiske og biologiske perspektiver

Om prosjektet

De færreste personer med psykoselidelser utøver vold og som gruppe står disse pasientene for en liten andel av den totale voldskriminaliteten i samfunnet. Likevel er det slik at det å ha en psykoselidelse øker risikoen både for å bli utsatt for vold og for selv å utøve vold, også når man tar hensyn til andre kjente risikofaktorer som rusmisbruk1. Dette er en tragedie både for ofre, pårørende, gjerningsperson, behandlende helsetjenester og samfunnet for øvrig.

SikkerhetsTOP er et klinisk prosjekt hvor vi studerer vi voldelig atferd ved psykoselidelser. For å forstå et så komplekst fenomen, kombinerer vi ulike fagfelt og sosiale, psykologiske og biologiske perspektiver. Prosjektet undersøker blant annet betydningen av barndomstraumer og omsorgssvikt, rusmisbruk, psykosesymptomer, personlighetstrekk, kognitiv fungering, og immunmarkører, ofte i kombinasjon med avanserte studier av hjernefunksjon og hjerneanatomi. Studien foregår i tett samarbeid med praksisfeltet ved sikkerhetspsykiatriske avdelinger og fengsler, og med nasjonale og internasjonale eksperter innen rettspsykiatri, nevrovitenskap og klinisk psykoseforskning.

Organisering

sikkerhetsTOP bygger på TOP-studien ved ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus (TOP står for tematisk område psykose). Prosjektet startet i 2017 ved NORMENT (Norsk senter for forskning på mentale lidelser) i samarbeid med SIFER (Regionalt kompetansesenternettverk for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri) ved Oslo universitetssykehus og St.Olavs hospital i Trondheim, og Kriminalomsorgen. Prosjektet er finansiert gjennom helseforetakene og eksterne midler fra Helse Sør-Øst, Helse Midt, og Forskningsrådet. Seks doktorgrader og en mastergrad utgår fra prosjektet.

Resultater

Basert på avanserte MR-metoder og matematiske modeller har vi vist at vold ved psykoselidelser kan være knyttet til ulike endringer i hjernen. Vi har vist endringer i de områdene av hjernebarken som er involvert i bearbeiding av sanseinntrykk og evne til å gjenkjenne følelser (Storvestre et al. 2019). Vi har funnet endringer i hjernens hvite substans, som kan tyde på redusert kommunikasjon mellom ulike hjerneområder (Tesli et al. 2021aTesli et al. 2021b). I tillegg har vi påvist endringer i områder av hjernen som er viktige for hukommelse (hippocampus), regulering av følelser (amygdala) (Tesli et al. 2020Bell et al. 2022), og hormonregulering (hypothalamus) (Bell et al., innsendt til tidsskrift).

Vi har også vist endringer i biologisk «hjernealder» ved vold og psykose (Tesli et al. 2022) og hvordan den nye metoden normativ modellering kan brukes til å studere individuell variasjon i hjerneanatomi hos personer med voldshistorikk (Haukvik et al., innsendt til tidsskrift).

I våre kliniske studier har vi studert betydningen av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Vi fant ingen sammenheng mellom kolesterol og aggresjon (Hjell et al. 2021), men at betennelsesmarkøren Interleukin-18b kan knyttes til agitasjon (Hjell et al. 2022).Vi har også funnet at personer med psykose og en historie med voldsutøvelse viser distinkte elektrofysiologiske mønstre målt ved EEG (Bang et al., innsendt til tidsskrift). Videre har vi påvist at psykosepasienter med voldshistorikk har redusert innsikt i egen sykdom og situasjon (Fischer-Vieler et al. 2023), og de scorer lavere på tester av sosial-kognitive evner (Vaskinn et al., 2023). Pasienter med kombinasjonen psykose og voldshistorikk er mindre preget av kjernetrekkene ved psykopati (grunne følelser og mangel på anger og empati) enn personer dømt til forvaring for voldskriminalitet (Bell et al. 2023), og de har opplevd mer alvorlige traumer og omsorgssvikt i barndommen (Storvestre et al. 2020).

 

Doktorgrader

MSc Natalia Tesli (2022): “Imaging violence in psychosis: Using MRI to investigate neurobiological correlates of violence in psychotic disorders” 

Mastergrader

Andrea Eftang Rø (2023): “Resting State Functional Connectivity in Violent Offenders and Schizophrenia Spectrum Disorders”

Referanser

1 Whiting D, Gulati G, Geddes JR, Fazel S. Association of Schizophrenia Spectrum Disorders and Violence Perpetration in Adults and Adolescents From 15 Countries: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Psychiatry. 2022 Feb 1;79(2):120-132. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2021.3721. PMID: 34935869; PMCID: PMC8696689.

Publisert 4. sep. 2017 08:57 - Sist endret 28. des. 2023 11:16

Kontakt

Prosjektleder

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere