Aktuelle saker
Nær halvparten av personer med schizofreni som er behandlet i psykisk helsevern, rapporterer at de en eller flere ganger i livet har skadet seg selv i suicidal eller ikke-suicidal hensikt. Dette viser en ny studie utført av Erlend Mork og medarbeidere.
Ungdommer som er behandlet i psykisk helsevern, har en fortsatt økt risiko for suicidal atferd i flere år etter avsluttet behandling. Det viser ny dansk forskning. I en kommentar skriver Lars Mehlum v/NSSF: Det er derfor behov for et sterkere og mer systematisk fokus på oppfølging av ungdommene over tid. Flere behandlingsmodeller er aktuelle, blant annet dialektisk atferdsterapi.
Hva er forholdet mellom selvmordsatferd, mestringsferdigheter og depresjon blant ungdom etter hvert som de blir eldre? Oppstår forskjellene i depresjonsskår eller i mestringsferdighetsskår først?
Dette er to av spørsmålene som stilles i en ny forløpsstudie av Latha Nrugham, Are Holen og Anne Mari Sund. Det viste seg at forskjeller i depresjonsskår oppsto tidligere enn forskjeller i mestringsferdighetsskår mellom de tre gruppene i studien – ungdom med gjentatte selvmordsforsøk, ett selvmordsforsøk og uten selvmordsforsøk. Mestringsferdighetene endret seg delvis med alder og depresjon.
Selvmordstanker og selvmordsforsøk er mer vanlig blant tenåringer som ser sine foreldre ofte beruset. Dette viser en ny studie av Ingeborg Rossow og Inger Synnøve Moan der de har sett på sammenhengen mellom foreldres beruselse og tenåringers selvmordstanker.
For å styrke forebyggingen av selvmord blant pasienter i psykisk helsevern er det helt avgjørende å fremskaffe oversikt over omfang og risikofaktorer for denne høyrisikogruppa. NSSF har derfor utviklet forslag til et monitorerings- og granskningsverktøy for selvmord.
NSSFs oppgaver spenner over et vidt spekter fra kunnskapsutvikling med forskning på internasjonalt nivå til formidling, undervisning, kompetanseoppbygging og veiledning/rådgivning.
Selvmord regnes som en av vår tids største helsemessige utfordringer. «Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord» synliggjør både hjelpebehov og hvordan helsetjenesten og også andre tjenester kan bidra til å ivareta dem.
- Mange av de unge som skader seg selv, ønsker å slippe unna en uutholdelig følelse. Men selvskading er en kortsiktig løsning, og både farlig og uhensiktsmessig. Ungdom og foreldre som deltar i NSSFs forskningsprosjekt om selvskading, vil lære nye måter å forholde seg til vanskelige følelser på, sier forsker og terapeut Anita Johanna Tørmoen i et intervju.