Hvordan begrense tilgang til selvmordsmetoder?

Det er fokus i siste nr. av tidsskriftet Suicidologi. Hvordan kan man forhindre at noen velger å hoppe fra broer eller kaste seg foran tog? Og hvordan kan man utforme bygninger og velge materialer og utstyr som skaper sikkerhet for pasienter som er innlagt pga. selvmordsrisiko? Disse spørsmålene og annet aktuelt stoff om forebygging av selvmord utdypes og drøftes.

Suicidologi nr. 2, 2013. Begrensning av tilgang til selvmordsmetoder

Redaktør Lars Mehlum skriver: Ved flere anledninger har jeg besøkt den berømte Golden Gate broen i San Francisco. Det er et gammelt byggverk, men likevel imponerende og spektakulært der det ligger vakkert til i landskapet. Men hva har det med selvmord å gjøre? Det tragiske er at her har svært mange mennesker valgt å ta sine egne liv ved å hoppe i døden. På denne måten har langt over tusen menneskeliv gått tapt i årenes løp. Broen later til å ha fått en slags status som selvmordssted og tiltrekker seg suicidale personer fra de omkringliggende byene. I Norge har vi også noen slike broer som har en tilsynelatende dragning på personer som ønsker å ta sitt eget liv.

Studier tyder på at det å bygge barrierer som gjør det vanskeligere å hoppe fra broene, redusererer antallet selvmord av denne typen, uten at man får en tilsvarende økning ved andre broer i området (Beautrais & Gibb, 2009). For mange virker dette noe ulogisk. Hvordan slike fenomener kan forklares er diskutert av Sæheim og Hestetun i en artikkel i dette nummeret av Suicidologi (Sæheim & Hestetun, 2013). Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag for veimyndighetenes arbeid for å forebygge broselvmord i Norge. I vårt naboland Sverige skjer det gjennomsnittlig ett selvmord per uke i tilknytning til togtrafikk. Helena Rådbo har forsket på denne problematikken og redegjør i sin artikkel i dette nummeret (Rådbo, 2013) for hvilke strategier som kan være effektive i å forebygge jernbaneselvmord. Hun konkluderer med at disse tiltakene bør utføres som ledd i det ordinære sikkerhetsarbeidet i jernbanen. I en tredje artikkel diskuterer Kari Gjelstad og Kim Larsen sine erfaringer fra planleggingen av psykiatrisk avdeling i det nye Østfoldsykehuset og gir eksempler på de avveiningene de har foretatt i utforming av bygg og lokaler og i valg av materialer og utstyr. Arkitekturen påvirker mennesker og samspill mellom mennesker og er samtidig av stor betydning for å skape best mulig sikkerhet for mennesker som er innlagt på grunn av selvmordsrisiko. Å balansere mellom disse ulike hensynene er krevende, men som Gjeldstad og Larsen viser, gir det mulighet til å skape en selvmordsforebygging som "sitter i veggene".

I slutten av september går den XXVII Verdenskongressen om selvmordsforebygging av stabelen i Oslo (se www.iasp2013.org) arrangert av NSSF i samarbeid med den internasjonale foreningen for selvmordsforebygging (IASP) og Verdens helseorganisasjon (WHO) med støtte fra Helsedirektoratet, Norges forskningsråd og Forsvarsdepartementet. Under denne kongressen vil alle tenkelig typer av selvmordsforebygging bli presentert og diskutert gjennom ca. 500 faglige foredrag og innlegg. Også forebygging av den typen som vi fokuserer på i dette temanummeret blir grundig belyst, blant annet gjennom sesjoner om forebygging av jernbaneselvmord, sikring av utstyr og bygninger og begrensning av tilgang til landbruksgifter. Vi håper mange av våre lesere vil kjenne sin besøkelsestid og benytte anledningen til å bli oppdatert og inspirert. God sommer! rs Mehlum, redaktør

Referanser
Beautrais, A. og Gibb, S. Protecting bridges and high buildings in suicide prevention. I: Wasserman, D. & Wasserman, C. (red).Oxford textbook of suicidology and suicide prevention: a global perspective. Oxford, Oxford University Press, 2009.

Sæheim, A. og Hestetun I. Selvmordsforebygging ved sikring av broer. Suicidologi 2013;2; 8–11

Rådbo, H. Självmordsprevention genom att begränsa tillgängligheten till järnvägen - är det möjligt? Suicidologi 2013;2; 3–7

Gjelstad K & Larsen K. Selvmordforebygging skal sitte i veggene: Om bygging av nytt østfoldsykehus. Suicidologi 2013;2; 12–17

Publisert 18. juli 2013 13:57 - Sist endret 4. mai 2016 10:34