Suicidologiske forskningsprosjekter ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging

Hvilke mekanismer kan ligge bak utviklingen av villet egenskade-atferd?

Traumatisk eksponering i barndom og villet egenskade

Autobiografisk hukommelse og villet egenskade

Referanser

Hvilke mekanismer kan ligge bak utviklingen av villet egenskade-atferd?

I DBT-studien gjøres det en omfattende datainnsamling når ungdommene utredes i forkant av inklusjon i  studien. Med utgangspunkt i disse baselinedata er det mulig å studere sammenhenger som kan øke kunnskapen om hvilke mekanismer som ligger bak utviklingen av villet egenskade-atferd.  I  baseline-intervjuet  utredes ungdommene blant annet i forhold til diagnoser, emosjonelt ustabile personlighetstrekk, tidligere historie med villet egenskade og tidligere traumatisk eksponering. Ungdommene utfører også en autobiografisk hukommelsestest. I tillegg til intervjuet svarer ungdommene på en rekke selvutfyllingsskjema som gir ytterligere informasjon om traumatisk eksponering, psykiske plager, relasjoner til andre, dissosiering, impulsivitet, selvfølelse og selvmordstanker.

For detaljer om inklusjon og datainnsamling se DBT-studien (Dialektisk atferdsterapi). Ved årskiftet 2010/2011 var det inkludert 54 ungdommer. Inklusjonen fortsetter i 2011 til 80 ungdommer er inkludert.

Traumatisk eksponering i barndom og villet egenskade

Med utgangspunkt i Linehans reviderte biososiale teori (Crowell et al., 2009) som vektlegger interaksjonen mellom sårbarhetsfaktorer og et invaliderende miljø som årsak til utvikling av emosjonell dysregulering, studerer vi betydningen av tidligere traumatisk stresseksponering og personlighetspatologi i relasjon til villet egenskade.

Av miljøfaktorer vil vi spesielt fokusere på

• betydningen av type traume
• antall traumatiske episoder
• varighet av eksponering
• alder ved eksponering
• relasjon til den som påfører traumet.

Vi undersøker hvorvidt symptomer på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse slik som affektabilitet, identitetsdiffusjon, impulsivitet eller dissosiasjon medierer forholdet mellom traumatisk eksponering og villet egenskade. Vi vil også sammenligne dette utvalget av ungdom med villet egenskade med et normativt utvalg for å se på forskjeller i traumebelastning siste 12 mnd., aggressivitet, antisosial atferd og impulsivitet.

 

Autobiografisk hukommelse og villet egenskade

Av spesiell interesse er det å undersøke høy tendens til såkalt overgenerell autobiografisk hukommelse (Dritschel et al., 1992) som en mulig sårbarhetsfaktor for å utvikle emosjonell dysregulering. Ved overgenerell autobiografisk hukommelse har individet dårligere tilgang på spesifikke minner som hypotetisk kan medføre dårligere aktuell problemløsningsevne. Dette kan gjøre individet mer sårbart for å bli emosjonelt dysregulert.. Det er også mulig at overgenerell hukommelse kan ha både en positiv og en negativ medierende effekt på villet egenskade hos ungdom med emosjonelt ustabile personlighetstrekk. Hvis den dårlige tilgang på spesifikke minner beskytter ungdommen mot smertefulle minne som kunne ledet til emosjonell dysregulering, vil overgenerell hukommelse være knyttet til mindre villet egenskade (Startup et al.) Denne studien vil gi mer kunnskap om betydningen av overgenerell autobiografsik hukommelse i forhold til  villet egenskade. Det er også av interesse å  studere hvilken medierende effekt overgenerell autobiografisk hukommelse kan ha mellom traumatisk eksponering og villet egenskade. Det er ikke funnet en entydig sammenheng mellom traumatisk eksponering i barndom og overgenerallitet, men flere studier har funnet en sammenheng mellom traumeeksponering og overgeneralitet i kliniske utvalg (Moore & Zoellner, 2007). En studie har funn som tyder på at overgenerell hukommelse kan være en mekanisme som medierer effekten av tidligere overgrep og affektiv lidelse på villet egenskade, og gir økt sårbarhet (Sinclair et al., 2007).

 

Målet med dataene fra baselineintervjuet er at det skal bli tre artikler, en  deskriptiv og to artikler der vi studerer betydningen av mulige sårbarhetsfaktorer i forhold til utvikling av villet egenskade.

 

Referanser

Crowell SE, Beauchaine TP, Linehan MM.
A biosocial developmental model of borderline personality: Elaborating and extending Linehan's theory.
Psychol Bull. 2009 May;135(3):495-510

Dritschel BH, Williams JM, Baddeley AD, Nimmo-Smith I.
Autobiographical fluency: a method for the study of personal memory.
Mem Cognit. 1992 Mar;20(2):133-40. 1992 Mar;20(2):133-40.
 

Sinclair JM, Crane C, Hawton K, Williams JM
The role of autobiographical memory specificity in deliberate self-harm: correlates and consequences.
J Affect Disord. 2007 Sep;102(1-3):11-8. Epub 2007 Jan 29.

Startup M, Heard H, Swales M,  Jones B,  Williams JM,  Jones RS
Autobiographical memory and parasuicide in borderline personality disorder.
Br J Clin Psychol. 2001 Jun;40(Pt 2):113-20.

Moore SA, Zoellner LA
Overgeneral autobiographical memory and traumatic events: an evaluative review.
Psychol Bull. 2007 May;133(3):419-37.

 

NSSFs øvrige forskningsprosjekter

Emneord: DBT, dialektisk atferdsterapi, villet egenskade, selvskading, traumer, suicidologi