Langtidseffekten av dialektisk adferdsterapi (DBT) vs standard poliklinisk behandling for ungdom med selvskading og suicidalatferd

Prosjektgruppe

Lars Mehlum (leder), Ruth-Kari Ramleth, Berit Grøholt, Anita J Tørmoen, Maria Ramberg, Lien My Diep, Egil Haga (prosjektkoordinator)

Samarbeid

Alec Miller (Montefiore Medical Centre, Albert Einstein School of Medicine, New York/Behavioral Tech), Barbara Stanley (Columbia University, New York), Bo Larsson (NTNU), Anne Mari Sund (NTNU)

Bakgrunn/mål

Prosjektet er en oppfølgingsundersøkelse av effektstudien Dialektisk atferdsterapi (DBT) for ungdom med repeterende suicicdalatferd – en randomisert, kontrollert studie, der DBT-behandling sammenliknes med standard BUP-behandling. Hovedmålsettingen med studien er å undersøke langtidseffekten av poliklinisk behandling der man sammenligner DBT med vanlig behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Oslo og Akershus.

Metode

Studien har et randomisert, kontrollert design med gjentatte og uavhengige målinger utført av ratere som er blinde for hvilken behandling den enkelte pasient har fått. Målgruppa er ungdom som har vært henvist til behandling etter gjentatt villet egenskade, og som har deltatt i den opprinnelige effektstudien. I oppfølgingsintervjuene vil de bli undersøkt i forhold til psykisk helse, forekomst av selvskadings- og suicidalatferd og opplevelse av mestring.

Resultater

Til sammen 77 ungdommer i alderen 12–18 år fra Oslo og Akershus ble inkludert i perioden mai 2008 til mars 2012. Oppfølgingsintervjuer 2 år etter avsluttet behandling ble igangsatt våren 2012 og ble avsluttet i mars 2015. Det er planlagt nye oppfølgingsintervjuer 10 år etter avsluttet behandling. Resultatene er under analyse og publisering og er som ved 1-årsoppfølgingen meget gunstige, idet pasienter som mottok DBT fortsatt har signifikant lavere forekomst av selvskadingsepisoder enn pasienter som mottok vanlig behandling.

En undersøkelse av forholdet mellom selvrapporterte og klinikervurderte depresjonssymptomer med mål om å klarlegge hvilke faktorer som kan føre til en subjektivt forhøyet intensitet av depresjonssymptomer i denne gruppen av ungdommer, er publisert. Flere artikler er under utarbeiding.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Publikasjon

Ramleth, R-K., Grøholt, B., Diep, L. M., Walby, F. A., & Mehlum, L. (2017). The impact of borderline personality disorder and sub-threshold borderline personality disorder on the course of self-reported and clinician-rated depression in self-harming adolescents. Borderline Personality Disorder and Emotion Dysregulation, 4, 22. doi:http://dx.doi.org10.1186/s40479-017-0073-5

 

 

Publisert 24. apr. 2017 10:30 - Sist endret 18. apr. 2018 10:09