Informasjon til etterlatte

Denne siden er ment for deg som er etterlatt etter selvmord og ønsker en kort beskrivelse av Kartleggingssystemet.


Bakgrunn

Mennesker som er i behov av helsetjenester innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har en betydelig økt risiko for tidlig død av flere årsaker. Blant annet er risikoen for selvmord og andre unaturlige dødsårsaker sterkt forhøyet. Spesialisthelsetjenesten er derfor en sentral arena for selvmordsforebyggende arbeid. På tross av dette har vi i Norge hatt en mangelfull oversikt over omfanget av selvmord under og etter behandling i disse tjenestene, og for lite kunnskap om hva som kjennetegner pasienter som dør i selvmord.


Om Kartleggingssystemet

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert et kartleggingssystem for selvmord blant pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hensikten er å sikre en løpende nasjonal oversikt over alle selvmord som skjer under og etter kontakt med spesialisthelsetjenestene, samt kartlegge typiske karakteristika og omstendigheter rundt hendelsene. Målet er å identifisere nye områder for forebygging av selvmord på systemnivå i tjenestene, og på sikt evaluere effekten av slike tiltak.

Kartleggingssystemet har ingen tilsyns- eller sanksjonsfunksjon, og vil ikke analysere enkelthendelser. Hensikten er altså ikke å finne årsaken til det enkelte dødsfallet, eller avdekke eventuell svikt hos behandlere eller det spesifikke helseforetaket som registrerer et selvmord - dette hører med blant Helsetilsynets oppgaver.


Hva blir registrert i Kartleggingssystemet?

Alle selvmord og dødsfall med usikker årsak, der pasienten i løpet av de siste 12 månedene har vært i kontakt med psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller avtalespesialist innenfor de nevnte tjenestene, skal registreres i Kartleggingssystemet. Kartleggingssystemet innhenter også opplysninger som er registrert i Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister.

Registrering skjer ved at en behandler, eller annet helsepersonell som kjente til pasienten, fyller ut et elektronisk skjema. Skjemaet inneholder spørsmål knyttet til pasienten og dødsfallet. Dette inkluderer demografisk og psykososial informasjon, samt relevante opplysninger knyttet til oppfølgingen og behandlingen pasienten mottok ved helseforetaket.

Skjemaet ligger tilgjengelig på våre nettsider om du ønsker å se hvilke opplysninger som registreres.


Personvern og datasikkerhet

Kartleggingssystemet har dispensasjon fra taushetsplikten for å kunne innhente opplysninger om avdøde, samt konsesjon fra Datatilsynet for håndtering av sensitive opplysninger. Alle data behandles strengt konfidensielt og i tråd med gjeldende retningslinjer. Kartleggingssystemet vil ikke ha tilgang på direkte identifiserbare personopplysninger som navn eller fødselsnummer - hverken på pasienten eller etterlatte. Informasjon vil ikke bli utlevert til andre. Det vil ikke være mulig å gjenkjenne enkeltindivider i Kartleggingssystemets rapporter eller publikasjoner.


Innsynsrett

Som avdødes nærmeste pårørende har du innsynsrett i Kartleggingssystemet som tilsvarer forskriftsbestemmelsen § 5-1 for Dødsårsaksregisteret. Retten til innsyn gjelder kun helseopplysninger som er registrert om pasienten.

Da Kartleggingssystemet ikke har kjennskap til hverken din eller pasientens identitet, vil innsyn gis ved at du kontakter den institusjonen, helseforetaket eller avtalespesialisten hvor pasienten mottok behandling. Helseforetaket vil foreta en verifikasjon av din identitet og hvorvidt du er innsynsberettiget. Kartleggingssystemet vil deretter få en henvendelse direkte fra helseforetaket med beskjed om å utlevere data basert på to ID-nummere som gjør at vi kan identifisere riktig pasient uten å benytte navn eller fødselsnummer. På denne måten sikres både anonymiteten til pasienten, og at informasjon kun utgis til den som har juridisk rett til å motta opplysningene.

Mer informasjon om innsynsrett.


Gi oss din tilbakemelding!

Publisert 10. okt. 2017 08:03 - Sist endret 10. okt. 2017 09:05