Praktisk informasjon

På denne siden har vi samlet informasjon tilknyttet registrering i Karteggingssystemet.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ikke får svar på ditt spørsmål, om du trenger veiledning eller mer utfyllende informasjon.

Hva skal registreres i Kartleggingssystemet?

Alle selvmord, og dødsfall med usikker årsak, der pasienten i løpet av de siste 12 månedene har vært i kontakt med psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller avtalespesialist innenfor disse tjenestene, skal registreres i Kartleggingssystemet. Selvmordsforsøk som ikke fører til død, samt selvmord i somatisk spesialisthelsetjeneste og selvmord blant personer som kun mottar kommunale tjenester, faller utenfor Kartleggingssystemets målgruppe.

Skal overdosedødsfall registreres?

Dersom man vet at forgiftningen var gjort med intensjon om å dø, kategoriseres det som selvmord og skal registreres i Kartleggingssystemet. Er det derimot snakk om en overdose hvor man vet at pasienten ikke hadde intensjon om å dø ved å innta rusmiddelet, skal dette per i dag ikke registreres i Kartleggingssystemet. Dette vil i praksis ofte være vurderinger med stor usikkerhet, og vi presiserer derfor viktigheten av å registrere alle dødsfall hvor man er usikker på hvorvidt det er snakk om selvmord eller ikke.

Hvordan registrerer jeg et dødsfall?

Du registrerer et dødsfall ved å fylle ut kartleggingsskjemaet. For å få tilgang til kartleggingsskjemaet vil du bli bedt om å oppgi din enhets RESH-ID, pasientens NPR-ID og pasientens fødselsnummer. I selve skjemaet skal du svare på spørsmål knyttet til den aktuelle pasienten og dødsfallet. Dette inkluderer demografisk og psykososial informasjon, samt relevante opplysninger knyttet til oppfølgingen og behandlingen pasienten mottok ved helseforetaket.

Hvor registrerer jeg et dødsfall?

Kartleggingsskjema for selvmord

Informasjon til pårørende og innsynsrett

Det er ikke noe krav om å innhente samtykke fra pårørende, men i henhold til konsesjon fra Datatilsynet skal nærmeste pårørende bli informert om registrering i systemet og deres rett til å begjære innsyn. Dette ivaretas ved at det ansvarlige helseforetaket sender ut et informasjonsskriv som ligger tilgjengelig på vår nettside. Brevet må sendes til nærmeste pårørende før kartleggingsskjemaet fylles ut.

I henhold til konsesjon fra datatilsynet har nærmeste pårørende innsynsrett i registeret som tilsvarer forskriftsbestemmelsen § 5-1 for Dødsårsaksregisteret, noe som vil gis ved at innsynsberettigede tar kontakt med det aktuelle helseforetaket hvor behandlingen fant sted. Det er kun helseopplysninger om pasienten som kan utleveres, ingen opplysninger om den som registrerer eller vedkommende sine subjektive vurderinger.

Hvorfor må fødselsnummer registreres?

Kartleggingssystemet er et indirekte identifiserbart register, og vil aldri ha tilgang til pasientens fødselsnummer eller andre direkte personidentifiserbare opplysninger. Fødselsnummer må allikevel registreres for å sikre personentydig kobling mellom helseregistrene og kartleggingsskjemaet. Fødselsnummer vil være kryptert og kun tilgjengelig for Norsk pasientregister og helseforetakets databehandler (TSD). Kartleggingssystemet vil utelukkende ha tilgang til det indirekte identifiserbare kartleggingsskjemaet.

Hva er RESH-ID?

Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH) eies av Helsedirektoratet. I RESH benytter man et kodeverk som knytter de kliniske enhetene til en bedrift og sørger for at man har en detaljert beskrivelse av tjenestene som tilbys. Den enkelte enhet som registreres i databasen får tildelt en unik identifikator kalt RESH-ID. Man må være tilknyttet Norsk Helsenett for å få tilgang til RESH. Helseforetakene har egne administratorer for vedlikehold av informasjon i RESH, og private avtalespesialister registreres stort sett av Norsk Pasientregister (NPR).

Dersom du har problemer med å finne RESH-ID kan du ta kontakt med en leder ved din enhet, eller henvende deg direkte til Norsk Helsenett.

Hva er NPR-ID?

NPR-ID er et pasientnummer som sammen med RESH-ID gjør at man kan identifisere en pasient uten å benytte fødselsnummer. Du finner NPR-ID i pasientens journal.

Hvorfor må jeg oppgi en kontaktperson?

I kartleggingsskjemaet vil du bli bedt om å oppgi en kontaktperson ved ditt helseforetak som Kartleggingssystemet kan henvende seg til ved behov. Kontaktpersonen trenger ikke å være den samme som fyller ut kartleggingsskjemaet, men kan for eksempel være en leder eller merkantilt ansatt. Vi har utelukkende behov for en kontaktperson for å kunne rette opp i eventuelle feil - vi har ikke behov for å vite identiteten til den som registrerer dødsfallet.

Hvem kan fylle ut kartleggingsskjemaet?

I hovedsak ønsker vi at skjemaet fylles ut av en som har vært ansvarlig behandler for pasienten. Det er ikke noe kompetansekrav for å fylle ut skjemaet, men det skal fylles ut av en som har klinisk kjennskap til pasienten, om ikke fast / tidligere behandler er tilgjengelig. Merkantilt eller annet administrativt personale vil med andre ord ikke kunne fylle ut skjemaet.

Hvordan fyller jeg ut kartleggingsskjemaet?

Noen av spørsmålene i kartleggingsskjemaet kan besvares ved å hente opplysninger fra pasientjournalen, mens andre baserer seg på din kjennskap til pasienten og pasientforløpet.

Hvor lang tid tar det å fylle ut kartleggingsskjemaet?

Dette vil variere fra informant til informant. I en pilotstudie brukte informantene i gjennomsnitt 22 minutter på å besvare kartleggingsskjemaet, med en spredning fra 10 til 90 minutter. Ved å samordne registreringen i Kartleggingssystemet med annen rapportering – for eksempel til internt kvalitetsutvalg og Helsetilsynet – vil tidsbruken totalt bli mindre.

Kartleggingsskjemaet ser ut til å mangle spørsmål?

Kartleggingssystemet innhenter også data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret. Det kan derfor fremstå som om sentrale spørsmål mangler i kartleggingsskjemaet. Data hentes fra helseregistrene slik at rapporteringsbyrden på helseforetakene/avtalespesialistene blir så liten som mulig. Dette gjelder for eksempel demografisk informasjon, enkelte opplysninger tilknyttet behandlingen (hvilket sykehus, primærdiagnose, lengde på opphold, formalia osv.), og informasjon om dødsfallet (tidspunkt, selvmordsmetode osv.). Skulle du ønske å komme med utfyllende informasjon kan punkt 10 i kartleggingsskjemaet benyttes.

Kartleggingsskjemaet er bygd opp slik at du må svare på alle de aktuelle spørsmålene for å kunne gå videre. Det er tilrettelagt dynamisk slik at du i hovedsak kun får opp spørsmål som er relevante for det tilfellet du registrerer.

Hva skjer om jeg ikke klarer å besvare et spørsmål?

Bruk journalen og eventuelle kollegaer som også kjente til pasienten. De fleste spørsmålene har et «vet ikke» alternativ som kan benyttes hvis du ikke klarer å svare på et gitt spørsmål. Det er allikevel ønskelig at du forsøker å besvare de fleste spørsmål ved hjelp av andre alternativer der hvor dette er mulig.

Bryter jeg taushetsplikten?

Nei, du bryter ikke taushetsplikten ved å fylle ut kartleggingsskjemaet. Kartleggingssystemet er etablert på oppdrag fra Helsedirektoratet, og har dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven § 29 b for å kunne innhente opplysninger om pasienter døde i selvmord. Videre har vi konsesjon fra Datatilsynet for å kunne samle inn, registrere og bruke helseopplysningene vi får utlevert fra helseforetakene i Norge, samt DÅR og NPR. Datatilsynet har vurdert at Kartleggingssystemets håndtering av data skjer på en forsvarlig måte, og alle data behandles strengt konfidensielt og i tråd med gjeldende retningslinjer. Personalet i Kartleggingssystemet vil aldri ha tilgang på fødselsnummeret til pasienten, kun indirekte identifiserbare data. Mer informasjon om personvern og datasikkerhet finner du på våre nettsider.

Er det trygt å sende inn kartleggingsskjemaet?

Ja, skjemaet sendes elektronisk gjennom en dobbelt kryptert tunnel til en sikret server ved UiO. Kartleggingssystemet benytter Tjenester for Sensitive Data (TSD) for innsamling og håndtering av sensitive personopplysninger. TSD er en tjeneste som er utviklet for lagring og prosessering av sensitive data og driftes av USIT ved UiO.

Kan andre få tilgang til informasjonen jeg registrerer?

I henhold til konsesjon fra datatilsynet har nærmeste pårørende innsynsrett i registeret som tilsvarer forskriftsbestemmelsen § 5-1 for Dødsårsaksregisteret, noe som vil gis ved at innsynsberettigede tar kontakt med det aktuelle helseforetaket hvor behandlingen fant sted. Det er kun helseopplysninger om pasienten som kan utleveres, ingen opplysninger om den som registrerer eller vedkommende sine vurderinger av behandlingsstedet. Utover dette er det kun Kartleggingssystemet som har tilgang til den informasjonen som fremkommer i kartleggingsskjemaet du sender inn. Opplysningene utleveres ikke til helsetilsyn, rettslige aktører, forsikringsselskap eller andre. Vi har heller ikke tilgang på direkte personidentifiserbare opplysninger (navn/fødselsnummer), hverken om pasienten som registreres eller den som fyller ut kartleggingsskjemaet.

Hva skiller systemet fra andre meldeordninger?

Det finnes allerede to etablerte ordninger for registrering av selvmord i Norge: Avidentifisert melding om alvorlig hendelse til Kunnskapssenteret (selvmord og alvorlige selvmordsforsøk), samt parallell melding til Helsetilsynet/utrykningsgruppen. I tillegg skal selvmord meldes til politiet etter Helsepersonellovens § 36, tredje ledd.

Meldeordningen til Kunnskapssenteret er relativt nyetablert. Ordningen har vært operativ siden 1. juli 2012, og har et system- og læringsperspektiv som utgangspunkt. I denne meldeordningen er det opp til virksomheten å bestemme hva som skal meldes til Kunnskapssenteret.

Selvmord skal etter gjeldene regelverk også meldes til Fylkesmannen/Helsetilsynet. Da i personidentifiserbar form og innen 24 timer etter hendelsen slik at tilsynet kan vurdere behov for eventuell utrykning/umiddelbar granskning. På lik linje med Kartleggingssystemet er også hensikten i denne ordningen å lære av hendelsene, men Helsetilsynet har i tillegg en eksplisitt tilsynsfunksjon med muligheter for sanksjoner på system- og individnivå. Dette skiller seg fra Kartleggingssystemet som ikke analyserer enkelthendelser eller forsøker å finne svikt hos den enkelte behandler eller helseforetak. Kartleggingssystemet er et indirekte identifiserbart register hvor data utelukkende blir analysert på gruppe- og systemnivå.

 

 

 

Publisert 10. okt. 2017 08:05 - Sist endret 10. okt. 2017 11:35