Endringer i kriminalitet skjer forut for endringer i behandlingsstatus blant pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

I en nylig publisert studie i BMC Psychiatry har forskere fra SERAF undersøkt endringer i domfellelser fra dag til dag blant opioidbrukere over en periode på 9 år. Spesielt ble det undersøkt hvordan kriminalitet endret seg i overgangsperiodene inn til LAR-behandling og forut for avbrudd av LAR-behandling.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Det er godt dokumentert at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) reduserer kriminalitet blant heroinbrukere. Likevel har det ikke vært kjent når endringene i kriminalitet inntreffer i de ulike fasene av LAR-behandling.

Studien er en registerbasert studie der informasjon fra alle som begynte i LAR-behandling (n=3221) i perioden 1997-2003 ble koblet med opplysninger fra straffesaksregisteret. Pasientene ble fulgt opp over en periode på 9 år.

Forventningene til studien var at endringene i kriminell adferd skulle komme som følge av endringer i behandlingsstatus i LAR.
Resultatene av studien viste derimot at endringene i kriminalitet skjedde forut for ending i behandlingsstatus. Gjennom tre år før søknad til LAR var domfellelsesraten på ca 0.4% per dag.

I de siste 3 månedene før oppstart sank domfellelsesraten til 0.2% per dag inntil dagen hvor behandlingen startet. Under LAR-behandling var domfellelsesratene lave og stabile. For pasienter som avbrøt i behandlingen, økte nivået av domfellelser i ukene før behandlingsslutt, for deretter å ligge høyt etter behandling.

Studien synliggjør flere viktige aspekter ved atferdsendring knyttet til behandling. Ved at reduksjon av kriminalitet skjer lang tid før LAR-behandlingen formelt starter, viser dette at pasientene kan være langt inne i sin endringsprosess før medisineringen i LAR påbegynnes. Dette er det viktig at klinikere har kunnskap om og kan bruke som en del av behandlingsoppstartsprosessen.

Videre viser resultatene at eskalering i negativ atferd under behandling kan være et varsel om økt risiko for behandlingsavbrudd. Dette er det også viktig for klinikere å være oppmerksomme på og bruke til å styrke tilbudet til pasientene som er i en vanskelig periode.

Studien illustrerer også viktige forskningsmetodiske aspekter som bør tas hensyn til i behandlingsstudier: brukes den umiddelbare perioden forut for behandling som utgangspunkt for undersøkelser av behandlingseffekter, sammenligner man dermed med en periode hvor pasienten alt kan ha redusert sin negative atferd, noe som vil gjøre at man observerer en lavere "behandlingseffekt" enn man ville ha funnet dersom man brukte en tidsperiode som lå lengere i fra behandlingssoppstart.

Forskerne fra SERAF antar at det er sannsynlig at atferdsendring i ukene og månedene forut for endring i behandlingsstatus også gjelder for andre fenomener og andre behandlingssituasjoner i helsevesenet.

Link til artikkel

Publisert 17. okt. 2013 15:13 - Sist endret 18. okt. 2013 09:45