Det er penger i legal cannabis

Blogg av leder ved SERAF Jørgen G. Bramness

I henhold til nylig frigitte dokumenter fra tobakksindustrien var de allerede på 1960-tallet interessert i og utforske hvilken rolle industrien kunne spille dersom cannabis ble legalisert. Var det penger å tjene på dette?

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Ved å tilsette cannabis til sigaretter ville man i følge British American Tobacco gi røykere et nytt produkt på linje med et alternativ som sigar. Det er også blitt kjent at Philipp Morris fikk tak i dokumenter fra offentlig cannabisforskning "under hånden", for å prøve å få bedre oversikt over hva bruk av cannabis kunne innebære. I USA anbefalte en føderal komité Nixon-administrasjonen å legalisere cannabis til personlig bruk, men Nixon og hans administrasjon var sterkt imot dette. De trappet heller opp "war on drugs". Rett nok dekriminaliserte 11 stater i USA cannabis til personlig bruk utover 1970-tallet, men dette ble strammet inn igjen på 1980-tallet da Ronald Reagan inntok Det Hvite Hus. Med dette døde tobakksindustriens interesse for dette området og først nå, femti år senere, er det fornyet interesse. De store tobakkselskapene bedyrer imidlertid at cannabis ikke er noe for dem per i dag, men noe godt innblikk i hva deres mer grundige vurdering er, har vi ikke.

For det er penger i cannabis. Og penger har vært noe av grunnlaget for den legaliseringen vi ser i dag. California var først ute med å stemme over legalisering. Et av argumentene for var at det kunne bety enorme skatteinntekter for staten, med et estimat på flere 100 millioner US$ årlig. Noen hevdet at dette var overdrevet, men Colorado ligger an til å ta inn mellom 60 og 70 millioner dollar i skatteinntekter det første året etter legalisering. Dette tyder på at estimatet for California ikke var så galt likevel. Interessant nok meldes det nå fra Colorado at grunnet det høye skattenivået på legal marihuana sees det fremdeles et ganske stort svart marked. Dette er noe vi kjenner igjen fra alkoholregulering.

Så ble ikke California den første staten til å legalisere cannabis også fordi mange fryktet at de føderale myndigheter ville gripe inn mot noe som brøt med USAs internasjonale forpliktelser. Men med en ny president i Det Hvite Hus ble det klart at føderale myndigheter ikke kom til å foreta seg noe. Obama brukte andre ord, men meningen var klar; i et intervju med New Yorker sa han at marijuana ikke er mer skadelig enn alkohol. Og det var deretter ingen tvil om hans holdning. I mellomvalgene nå i høst stemte både Alaska, Oregon og District of Columbia (ikke en stat i egentlig forstand) for legalisering.

Også private investorer ser penger i dette markedet. Det har vært store diskusjoner om størrelsen på det amerikanske cannabismarkedet. Noen anslår at omsetningen til å være noe over 10 milliarder US$ i året. Men andre har tenkt at markedet vil ha en omsetning på 10-20 ganger dette. Konklusjonen er i følge noen eksperter derfor at vi ikke vet og at det blir dumt å uttale seg for skråsikkert. Til sammenligning står tobakksindustrien for en omsetning på over 250 milliarder og alkoholindustrien nærmer seg 200 milliarder. Per i dag har ingen fullstendig oversikt over hvor mye det er å tjene på dyrking og salg av cannabis. Det som er sikkert er at her tar mange alternative gründere sine første kapitalistiske skritt. Mange snakker allerede nå om ”big marijuana” – som en ekvivalent til big pharma eller big tobacco.

De 23 statene som hadde tillatt bruk av medisinsk marihuana så en blomstrende industri med marihuana-apotek vokse fram. På nettstedet www.leafly.com kan du til og med laste ned en app som viser hvor det nærmeste utsalget finnes. Her finnes oversikt over vareutvalg og anmeldelser. Bare i California (befolkning 38 millioner) finnes det mer enn 2100 marihuana-apotek. Dette gir en dekningsrad på omtrent halvparten av det vi finner for alle vanlige apotek i Norge! Medisinsk cannabis er også en industri. Innehaverne av disse apotekene har vært en av gruppene som har kjempet sterkest mot legalisering av cannabis. De har vært bekymret for at den betydelige kunnskapen de sitter på med hensyn til hvilke cannabis-produkter som hjelper for hvilke lidelser skal gå i glemmeboken nå som de får konkurranse fra legal cannabis. Man «vet» jo at noen typer hjelper best for noen lidelser, mens andre virker best for andre. Her brukes det en omfattende medisinsk diskurs som skal gjøre oss fortrolig med at dette er produkter som ikke er solgt for glede og profitt, men for å helbrede. Kritikerne peker på at medisinsk marijuanan aldri var annet enn en sniklegalisering og bestrider cannabisapotekenes versjon. Mens noen hevder at de store pengene som ligger bak både den medisinske og den legale cannabisindustrien gjør dette til en skinndiskusjon.

I forberedelsen til denne kronikken kom jeg over Mina Gerhardsens (Actis) sin Ytring som også snakker om cannabislobbyister (http://www.nrk.no/ytring/folg-cannabispengene-1.12039496). Jeg er vel ikke like overrasket over og bekymret over at en potensiell milliardindustri driver med lobbyvirksomhet. Men dette illustrerer på en god måte mitt poeng om at dette har gått fra å være en hippie-subkultur til ”big marijuana”. Eller som amerikanerne sier: «A hundred million here and a hundred million there – soon we’re talking REAL money!»

Av Leder ved SERAF Jørgen G. Bramness
Publisert 21. nov. 2014 11:04 - Sist endret 20. nov. 2015 12:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere