Sensasjonslysten rusforsker jager avisspalte med øks

Den engelske rusforskeren David Nutt har ved flere anledninger anklaget politikere og journalister for å være i en slags hellig mesallianse hvor katastrofealarmen angående stoffers farlighet til stadighet hypes opp. Det selger tydeligvis aviser å snakke om "det nye dødsdopet" og det gir en politiker et skinn av handlekraft å være "hard on drugs". 

Det danner mye av grunnlaget for dagens strenge narkotikalovgivning, og den alminnelige konsensus dagens straffenivå har. Taperne blir de som står lavest på samfunnets rangstige. De som straffeforfølges for bagateller og opplever urimelige konsekvenser av noe som kanskje er alvorlig, men knapt nok SÅ alvorlig. Taperne blir også de som står rundt som påføres unødvendig bekymring. Det er jo ikke slik at podens liv er over når han har prøvd narkotika. Det er dumt, og kanskje farlig, men ikke helt sikkert livsfarlig og ikke hele tiden! Sannhetssøkende forskere, som David Nutt selv, kan ikke la være å reflektere over det absurde. Og i sin søken etter en mer rasjonelt fundert narkotikapolitikk ser han en fiende.

Nå skal man kanskje ikke stille for store krav til kvaliteten i herværende ettermiddagsaviser, som med stadige synkende opplagstall og konkurranse fra egne nettsider sliter en hard kamp for pressestøtte og overlevelse. Man skulle sikkert også være glad for at det kommer alternativer til kostholdsrådene, arveavgiftsomtalene og nå-kommer-solen-oppslagene. Men så blir han i stedet oppgitt, ganske oppgitt. Synes det hele blir så feil så feil.

Men saken kan jo snus på hode tenker han. Den kan vinkles den motsatte veien. Man kan snu det hele på hodet. Neste oppslag har like fete typer, men et annet utgangspunkt. Neste gang sitter rusforskeren i glasshus. Og da skal man som kjent være forsiktig med for skarpe uttalelser. For like gjerne som å være nyansenes fiende synes nemlig mediene å være rusforskerens venn. Let's face it! Det er utrolig lett å komme i media hvis man har en uttalelse å komme med hensyn til rus og rusmidler. Spesielt hvis man er litt kontroversiell. Det har også David Nutt oppdaget. Og det har hverken han eller mange andre hatt vanskeligheter med å lære. Man kan bare si ting som:

  • Gratis heroin på statens regning
  • LSD er god medisin mot alkoholavhengighet
  • Cannabis bør brukes som medisin
  • Ecstasy er et godt antidepressivum for terminalt syke

Alle disse tingene har stått i norske aviser de siste to årene. Alle har elementer av fornuft og sannhet i seg. Ingen er totalt dumme. Men alle er overdrevet og spissede og slik sett spekulative i ordets rette betydning. En rask gjennomgang (det tar mer enn 10 ord per sak, men likevel rask) forteller oss at her er virkeligheten mindre sensasjonell enn overskriften:

Heroin kan, som alle andre opioider, brukes som substitusjonsbehandling opioidavhengige. Det er mindre egnet enn en del andre opioider, som f.eks. metadon eller buprenorfin, men det lar seg bruke. Men kanskje, om man tar seg råd til et dyrt opplegg (for det er et dyrere opplegg, ikke på grunn av heroinet - som er billig - men av andre grunner som det her vil føre for langt å gå inn i) kan man bruke dette stoffet. Og som alle andre stoffer i substitusjonsbehandling skal det være gratis. Ingen i slik behandling har vel noen gang betalt for substitusjonsmedikamentet.

LSD har i noen eldre undersøkelser vist seg å være ganske godt med hensyn til å behandle alkoholavhengighet. Legges det ned et betydelig forskningsarbeid kan det (men bare KAN det) bli snakk om over år (for det vil ta MANGE år) å finne ut om og hvordan det vil kunne brukes. Før det er det et morsomt oppslag, men knapt noe mer.

Cannabis har visse farmakologiske egenskaper som kan utnyttes medisinsk. For de fleste indikasjoner finnes det imidlertid bedre medisiner, men dette gjelder ikke alle mennesker, så noen kan ha bedre nytte av cannabis. Men dette er ikke nok til å forsvare den store "medisinske" bruken som vi f.eks. ser i USA. Dette er "sniklegalisering".

Men det ble jammen kjedelig. Så kjedelig at få gidder lese det. Så kjedelig at jeg bare gadd å skrive utfyllende om tre av de fire eksemplene. Gjesp. Sånt selger ikke aviser. Sånt kommer du ikke i Dagsnytt atten av. Men ofte er sannheten sånn.  Kjedelig. Dønn kjedelig. Huff! Det blir fristende for rusforskeren å ta en kjapp en. Spissformulere litt. Komme i avisen. Kollegene godtar likevel hans unnskyldning om at han ikke fikk lese korrektur på overskriften. Hvem takker nå egentlig en som hele livet har gjort god forskning hvis han ikke kommer i avisen. Selv Forskningsrådet vil at han skal eksponere seg.

Jeg ser han for meg. Der han svelger tungt tre ganger. Og stryker noen forbehold her, noen nyanser der. Herregud, det kan da ikke være så farlig. Gårsdagens nyheter er morgendagens returpapir. Han har bare 100 tegn til rådighet. Han smiler med ett over sin tidligere indignasjon ovenfor de dumme avisoverskriftene. I et lite tilgivelsens øyeblikk ser han medienes sensasjonskrav i det rette lys. Og hvem vil vel være kjedelig. Det får være grenser. Trøsten er at det kanskje går lettere etter hvert. Man vender seg til det. Snart vil det ikke føles så feil. Kort sagt: «Sensasjonslysten rusforsker jager avisspalte med øks".

Av Jørgen G. Bramness, leder SERAF
Publisert 26. sep. 2013 14:19 - Sist endret 20. nov. 2015 12:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere