Skal samarbeide om utvikling av ny immunterapi mot kreft

Forskergruppen til Johanna Olweus skal sammen med Kite Pharma videreutvikle gjennombruddsteknologi på immunterapi mot kreft. Samarbeidet kan potensielt føre til ny behandling av flere krefttyper.

Professor Johanna Olweus. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Professor Johanna Olweus skal samarbeide med Kite Pharma, et internasjonalt biofarmasøytisk selskap, om utvikling av ny kreftbehandling. Avtalen er potensielt verdt mange millioner, men enda viktigere er tilgangen til ekspertise og mulighetene dette samarbeidet gir videre, mener forskeren.

– Kite Pharma har ressurser og ekspertise til å gjennomføre store kliniske studier og få behandlingen ut til pasienter. De har midler til å ta funn videre til klinikken, sier Olweus.

Olweus er leder for K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft ved UiO og OUS. Samarbeidet med Kite Pharma kan være et steg nærmere ny immungenterapi for flere kreftsykdommer.

Immunceller fra friske blodgivere

– Utgangspunktet for samarbeidet er at vi har utviklet teknologi de er interessert i. Vi har de siste fem årene jaktet på nye immungener som koder for såkalte T-cellereseptorer, til bruk ved kreftbehandling, sier Olweus.

Kreftceller er like forskjellige som våre normale celler, så forskerne må identifisere unike behandlingsmål for de fleste kreftformer. Sammen med kolleger har Olweus utviklet en måte å bruke blod fra friske blodgivere for å identifisere gener som koder for immunreseptorer som igjen kan brukes i behandling.

– Vi har funnet at immunceller fra friske blodgivere responderer bedre på kreftceller fra pasienten, enn pasientens egne immunceller, når pasienten har utviklet kreft. Alvorlig syke pasienter kan ha lavt antall hvite blodlegemer, og immunsystemet kan være svekket på ulike måter. Derfor er det en klar fordel om vi kan hente immunceller fra friske givere som ikke har noen begrensninger i antall celler, forklarer hun.

Immungenterapi et helt nytt behandlingsprinsipp

Teknologien Olweus har utviklet gjør det enklere og raskere å identifisere nye immungener. I 2014 viste de at det er mulig å bruke immunceller fra friske personer til å gjenkjenne mål på kreftceller som er unike for celletypen som kreften utgår fra.

I 2016 viste de at det er mulig å identifisere immunreseptorer fra friske blodgivere som gjenkjenner mutasjoner i kreftceller fra pasienter med føflekkreft.

– Immungenterapi mot kreft utgjør et helt nytt behandlingsprinsipp. Pasientens immunceller modifiseres i laboratoriet med gener som koder for immunreseptorer. Når de genmodifiserte immuncellene settes tilbake i pasientens blod målstyres de mot kreftcellene og dreper dem, forklarer Olweus.

Stort gjennombrudd med FDA godkjenning

Immungenterapi mot kreft ble godkjent av FDA i sommer, og dette er et stort gjennombrudd for kreftbehandling. Nå ønsker de å utvikle tilsvarende terapi for andre krefttyper.

– Husk at dette er pasienter som det i utgangspunktet ikke fantes noe håp for med annen behandling, som etter denne behandlingen er blitt friske selv med fremskreden kreft. Den positive effekten har vært overveldende, sier hun.

Kite Pharma er ett av tre selskap i verden som leder utviklingen innen immungenterapi, og samarbeidet gir et kvalitetsstempel til Olweus’ forskergruppe.

– De har teknologi som er komplementær til vår, og setter ressurser på dette samarbeidet. I tillegg får vi jobbe med et team som har erfaring med å nå helt ut til pasientene med ny behandling. Vi vil lære mye av samarbeidet og dette gjør oss bedre og gir oss nye muligheter, så kontakten er uansett verdifull, sier professoren.

Ønsker at myndighetene kommer på banen

Imidlertid er immungenterapi en kostbar, tidkrevende og teknisk krevende behandling, hvor særlig genoverføringen er en utfordring. Olweus fremhever viktigheten av å være med på å bane vei for nyutvikling og finne alternativ teknologi, for enklere, raskere og mindre kostbar genoverføring.

– Det vil være essensielt for at så mange pasienter som mulig skal få nyte godt av behandlingen, mener hun.

Hun presiserer at for å klare å styre dette arbeidet og være i fremste linje på feltet, er de avhengige av at norske myndigheter spiller på lag med forskerne.

– Myndighetene bør gå sammen med forskerne om å designe kliniske studier på en god måte, og sørge for at en generell frykt for genterapi ikke står i veien for pasientens beste. På den måten kan pasientene raskt få nyte godt av teknologiske nyvinninger. Hittil har nemlig USA ligget langt foran Europa innen dette feltet, avslutter hun.

 

Publisert 10. okt. 2017 15:42 - Sist endret 10. okt. 2017 15:42