Med hjerte for forskningen

De har gitt oss viktig kunnskap om hjertesykdommer og folkehelse. Nå markerer Senter for klinisk hjerteforskning 10 år med finansiering fra Stein Erik Hagens stiftelse.

Ingebjørg Seljeflot og Harald Arnesen ved CCHR. Foto: Øystein Horgmo, UiO og OUS.

Nesten halvparten av den norske befolkningen vil bli rammet av hjerte- og karsykdommer i løpet av livet. Senter for klinisk hjerteforskning (SKHF) ble stiftet i 1991 og forsker på sykdomsmekanismer rundt hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerteflimmer.

Fokuset er på individuelle forskjeller i hvordan disse sykdommene utvikler seg i kroppen.

– Vi forsker på de vanlige og folkelige sykdommene. En fordel med det er at hvis vi finner noe som er generaliserbart, så kan vi overføre kunnskapen til veldig mange mennesker, forteller professor og leder ved senteret, Ingebjørg Seljeflot.

10 år med finansiering fra Hagen

Høsten 2017 markerte senteret 10 år med finansiering fra stiftelsen til Stein Erik Hagen.

– Vi er svært takknemlige for bidragene fra Hagens Stiftelse, som har gjort det mulig å drive pasientnær hjerteforskning uavhengig av industrien, sier Harald Arnesen, overlege og professor emeritus.

Hagen er svært interessert i medisinsk forskning som vil ha betydning for mange mennesker. I løpet av disse ti årene har Hagens Stiftelse donert over 50 millioner kroner til senteret, via et fond for klinisk hjerteforskning ved Universitetet i Oslo og Ullevål sykehus.

– Midlene har gjort at vi har kunnet tørre å ha ideer, tenke stort og iverksette studier vi selv har initiert, forteller Arnesen.

Kliniske problemstillinger

Senterets varemerke er nettopp egeninitierte randomiserte kliniske studier i stor skala, med fokus på translasjonsforskning. Dette er forskning som kan overføres fra observasjoner hos pasientene ned til mekanismer, altså hva som foregår på celle- og gennivå. Det meste gjøres ved anvendelse av biologisk materiale fra biobanker.

– Vi kaller det en lab- og klinisk symbiose, fordi vi er så tett med de kliniske problemstillingene og mekanismestudier på laboratoriet, forklarer Arnesen.

Lokalisert i Hjertemedisinsk avdeling på Ullevål sykehus har SKHF nærhet til de store strømmene av pasienter med hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerteflimmer. Nærheten gir dem en stor pasientbase til sine kliniske studier.

Det gir dem også mulighet til å sette i gang forskning fra problemstillinger i den kliniske hverdagen med pasientene, både gjennom undersøkelse av pasienter og ved resultater av ulike behandlingsopplegg.

Livsstilsfaktorer og folkehelse

SKHF var tidlig ute med forskning på livsstilsfaktorer og trening for hjertesyke pasienter.

Illustrasjon: Ane Reppe.

Forskerne har demonstrert helseeffekten av middelhavsdiett og omega 3-fettsyrer etter hjerteoperasjoner.

De har undersøkt den biokjemiske aktiviteten i fettprøver, og sett at hvis det blir for mye, så produseres stoffer som bidrar til både diabetes og hjerte- og karsykdommer.

– Vi vet at livsstilsfaktorene påvirker veldig mye av det vi prøver å forske på i laboratoriet. Blant annet diabetes og overvekt er risikofaktorer som er underliggende for hjerte- og karsykdommer, sier Seljeflot. 

Betennelsesmekanismer og blodpropp

En stor del av senterets forskning går ut på mer forståelse rundt genetisk variasjon og hva det kan bety for betennelse og betennelsesprosessen i kroppen hos ulike pasienttyper.

– Når vi måler inflammasjon i blodet, hva er det som er med på å regulere det? Noen personer får mer aktivering av inflammasjon i kroppen enn andre. Har vi forskjellig genetisk regulering som gjør at noen blir mer syke? Det har vi forsket mye på, forklarer Arnesen.

Her har de funnet genetiske mønstre som produserer de stoffene som gir inflammasjon. Denne forståelsen av individuelle forskjeller når det gjelder å få sykdom har vært helt sentral ved senteret.

– Vi har også vært veldig nysgjerrige på hva en blodpropp i hjertet består av, og samspillet mellom inflammasjon og trombose, altså dannelse av blodpropp i kroppen. I en studie fikk vi 70 blodpropper tilsendt fra Universitetet i Wien, som ikke hadde metoder der selv. Det har vært kjempespennende og dette jobber vi fortsatt veldig mye med, sier Arnesen.

Intensjonen er å lære mer om disse mekanismene som kan bety noe for videre behandling.

– Kan dette føre til nye medikamenter eller nye måter å gjøre ting på? Bedre persontilpasset behandling ligger til grunn i alle de interessante problemstillinger som vi kommer opp i, sier Seljeflot.

Fullfinansiering av prosjekter

Bidraget fra Hagens Stiftelse gjennom 10 år vært et avgjørende tillegg til egne driftsmidler og annen ekstern finansiering for SKHF, både for å kunne drive laboratoriet, og for å sikre hele ph.d.-løp.

– En veldig viktig del av denne donasjonen er at vi har kunnet starte opp prosjekter uten å ha full finansiering på plass først. I løpet av disse årene har det utgått 25 doktorgrader fra senteret, et resultat som ville vært umulig uten midlene fra stiftelsen, sier Seljeflot.

Internasjonaliseringstiltak

I tillegg har de fått muligheten til å styrke sitt internasjonale samarbeid, og slik være i front på forskningsfeltet.

– Vi har både invitert utenlandske postdoktorer hit, og vi har sendt våre ph.d.-kandidater til svært anerkjente miljøer og laboratorier ute. Dette gir oss den internasjonale aksen alle ønsker at vi skal ha, forklarer Seljeflot.

– Vi har reist på kongresser og tatt med unge forskerne som ellers ikke hadde fått mulighet. Denne erfaringen er viktig for deres utvikling og nettverksbygging, supplerer Arnesen.

Forskerne forklarer at obligatoriske oppsummeringsmøter i etterkant av konferanser bidrar mye til å få kunnskap tilbake til gruppen.

– Det kan være ting som vi har vært opptatt av på konferanser som vi har tatt med hjem og anvendt på laboratoriet her. Slik har midlene fra Hagen helt opplagt bidratt til at vi er med i front i forskningen, sier Arnesen.

Senteret i Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål

Arnesen og Seljeflot har gjennom hele senterets periode bidratt betydelig med å tilrettelegge for forskning på Ullevål sykehus. I tillegg var de sterkt involvert i opprettelsen av biobanken ved sykehuset.

Nå fungerer laboratoriet deres som en kjernelab for andre forskere både på avdelings- og klinikknivå. Slik kan de bidra til fellesutgifter i prosjekter og ikke minst til infrastruktur for forskning i hele avdelingen. Donasjonen fra Hagens Stiftelse har med andre ord betydd mye for forskningen i Hjertemedisinsk avdeling på Medisinsk klinikk.

Senter for klinisk hjerteforskning. Foto: OUS.

Kontakt

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 22. mars 2018 15:50 - Sist endret 22. mars 2018 15:50