Ulik effekt av første- og andre generasjons antipsykotiske legemidler på hjernens struktur?
Behandling med antipsykotiske legemidler kan føre til endringer i hjernens struktur. Når det gjelder slike effekter har man lenge trodd at eldre medikamenter er forskjellige fra de som brukes i dag. Men stemmer denne oppfatningen?
Basalgangliene er blant hjernestrukturene der medikamentene spesielt har vært forbundet med endringer. De har en høy tetthet av dopaminerge reseptorer som legemidlene binder seg til. I to tidlige studier fra 1990-tallet fant man at volumøkninger i basalgangliene særlig skjedde hos de som brukte førstegenerasjonsmedikamenter. Denne konklusjonen ble gjentatt i ulike litteraturgjennomganger, og selv om ikke alle studier viste det samme (se eksempelvis Ebdrup og medforfattere, 2013), var oppfatningen etablert: Effekten var spesifikk for førstegenerasjonsmedikamenter.
Vår studie
I HUBIN-studien i Sverige, som vi samarbeider med, ble pasienter med schizofreni undersøkt med MR, og omtrent like mange brukte førstegenerasjonsmedikamenter som andregenerasjonsmedikamenter. Derfor var utvalget som skreddersydd til å undersøke forskjellen.
I første omgang var funnene som forventet: Begge de medisinerte gruppene hadde volumøkninger i basalgangliene sammenlignet med friske kontroller, men forskjellen var større hos de som brukte førstegenerasjonsmedikamenter, og i ett område så vi større volumøkning når vi kontrasterte mot andregenerasjonsgruppen direkte - helt i tråd med den etablerte oppfatningen. Men djevelen ligger som kjent ofte i detaljene, og i vår studie skulle den viktige detaljen vise seg å hete klozapin: Dette er et andregenerasjons-medikament som i dag kun brukes ved behandlingsresistent schizofreni, der den til gjengjeld har vist god effekt. Da vi undersøkte forskjellen mellom enkelttyper, hadde brukerne av klozapin ikke økte volum, i motsetning til de som brukte andre nyere medikamenttyper. Etter denne oppdagelsen ble hovedanalysen gjort på nytt, men da uten brukerne av klozapin - og resultatet var overraskende: Nå var ikke lenger forskjellen mellom første og andregenerasjonsmedikamenter til stede i det hele tatt.
Hvordan skapes vitenskapelige sannheter?
Noe av det spennende ved å forske er å få være med i oppdagelsen av noe helt nytt - noe vi ikke visste fra før. Men som forskere kommer vi aldri forutsetningsløse til data - teoriene våre har betydning for hvordan vi tolker virkeligheten. I denne studien var det selve kategoriene som ble avgjørende. Vår studie er ikke den eneste som utfordrer tanken om et skarpt skille mellom første og andregenerasjonsmedikamenter - enkelte forskere har sågar tatt til orde for at disse kategoriene bør forkastes helt.
Det er imidlertid viktig å huske på at disse funnene gjaldt basalgangliene, mens når det gjelder medikasjonseffekter på andre strukturer, som hjernebarken, kan det se annerledes ut (se eksempelvis Vita og medforfattere, 2015). Vi arbeider med å undersøke effekter av antipsykotisk medikasjon på andre hjernestrukturelle mål i TOP-utvalget, der et stort antall pasienter har deltatt og de fleste har brukt nyere antipsykotiske legemidler.
Forskning skjer i et fellesskap, der det sosiologiske aspektet både kan bidra til at toneangivende oppfatninger reproduseres, men også at de kan endres etter kritisk drøfting og fagfellevurdering. Også funnene fra vår studie bør replikeres i uavhengige studier. I en forstand er alle vitenskapelige sannheter foreløpige, som filosofer som Karl Popper, Thomas Kuhn og Imre Lakatos alle har påpekt - det gir grunn til ydmykhet. Samtidig er det nettopp de vitenskapelige metodene som gir grunn til å ha tro på «kraften i den bedre tolkningen av data».
Referanser:
Studien:
- Jørgensen, KN, Nesvåg, R, Gunleiksrud, S, Raballo, A, Jønsson, EG & Agartz, I. (2015). First and second generation antipsychotic drug treatment and subcortical brain morphology in schizophrenia. European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience. E-pub ahead of print.
Pubmed: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26547434
Mer om temaet:
- Ebdrup, B, Nørbak, H, Borgwardt, S & Glenthøj, B. (2013). Volumetric changes in the basal ganglia after antipsychotic monotherapy: a systematic review. Current Medicinal Chemistry, 20 (3), 438-447. Pubmed: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23157636
- Vita A, de Peri, L, Deste, G, Barlati, S & Saccheti, E. (2015). The Effect of Antipsychotic Treatment on Cortical Gray Matter Changes in Schizophrenia: Does the Class Matter? A Meta-analysis and Meta-regression of Longitudinal Magnetic Resonance Imaging Studies. Biological Psychiatry, 78 (6), 403-412
Pubmed: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25802081
Andre studier:
- Jørgensen, KN, Nerland, S, Norbom, LB, Doan, NT, Nesvåg R, Mørch-Johnsen, L, Haukvik, UK, Melle, I, Andreassen, OA, Westlye, LT & Agartz I. (2016). Increased MRI-based cortical grey/white-matter contrast in sensory and motor regions in schizophrenia and bipolar disorder. Psychological Medicine, 46 (9), 1971-1985. Pubmed: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27049014
- Jørgensen, KN*, Skjærvø, I*, Mørch-Johnsen, L, Haukvik, UK, Lange, EH, Melle, I, Andreassen, OA & Agartz, I. (2015). Cigarette smoking is associated with thinner cingulate and insular cortices in patients with severe mental illness. Journal of Psychiatry & Neuroscience, 40 (4), 241-249
*Delt førsteforfatterskap