Leder K.G. Jebsen senter for brystkreftforskning

Anne-Lise Børresen-Dale og hennes forskergruppe jobber med å kartlegge forskjellige typer brystkreft på genetisk nivå. Dette kan gi pasientene skreddersydd behandling i fremtiden. 

Anne-Lise Børresen-Dale blir leder for K.G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research.

Foto: Siv Tonje Håkensen

I disse dager opprettes K.G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research, ledet av Børresen-Dale. Hun gleder seg over hendelsen.

– Vi får mulighet til å snu oss raskt og forfølge spennende funn i stedet for å vente på neste søknadsfrist, forteller Børresen-Dale. Hun er professor i kreftbiologi og molekylær onkologi, og har gjort nyvinnende grunnforskning som er offentliggjort i en rekke anerkjente og velsiterte artikler.

– Vi får muligheten til å hente inn gjesteforskere på kort varsel, og kjøre pilotstudier innenfor hovedprosjektet vårt, utdyper hun. 

– Det betyr helt klart mer forskningsfrihet, og er i tillegg en enorm stimuli for hele miljøet vårt. 

Inspirerende for unge forskere

Ikke minst er det i følge Børresen-Dale en viktig effekt at unge forskerspirer ser at det satses på denne typen forskning. 

– Da blir de inspirert til å se litt lenger enn bare stipendiattiden. Dette kan man gå videre med, og det finnes muligheter. 

Sammen med hjerteforsker Finn Olav Levy er Børresen-Dale en av to mottakere fra UiO av midler fra stiftelsen K.G.Jebsen. Stiftelsen er opprettet til minne om avdøde skipsreder Kristian Gerhard Jebsen, og skal gi økonomisk støtte til samfunnsnyttige formål. Tildelingen, som ble annonsert i desember 2010, innebærer at Børresen-Dale får 16 millioner kroner til opprettelsen av senteret for brystkreftforskning. Senteret ble offisielt åpnet den 8. februar. 

Forskjellige typer brystkreft

I samarbeid med Stanford University var Børresen-Dale tidlig ute med å utvikle og ta i bruk teknologi for å studere kreftsvulster på mRNA-nivå. Dermed har hun bidratt til å finne fram til at svulster som i utgangspunktet ser like ut i mikroskopet, kan deles inn i fem hovedtyper. Det som skiller de ulike typene fra hverandre er blant annet hvilke celler som er skadet og hvordan, hvilket tidspunkt i kvinnens liv de ble skadet på, og om det er en medfødt, arvelig skade eller variasjon involvert.

– Brystene gjennomgår en enorm utvikling i en kvinnes liv, det er det eneste organet utenom hjernen som ikke er fullt utviklet ved fødselen. Så når i livet skadene på arvestoffet skjer, gjør stor forskjell for hva slags type tumor det blir.

Noen av kategoriene innen brystkreft er i følge Børresen-Dale så forskjellige at det er snakk om helt forskjellige sykdommer.

– De har oppstått forskjellig, det er forskjellig risiko for dem, og de bør helt klart behandles forskjellig, forteller hun.

Vil skape systembiologisk oversikt

Børresen-Dales gruppe analyserer kreftsvulster på DNA-, RNA- og proteinnivå, og kartlegger også undertyper av de fem hovedtypene brystkreft. På DNA-nivå kan de kartlegge typen skade gjennom genenes arkitektur. På RNA-nivå ser de hva cellene faktisk gjør, mens på proteinnivå ser de effektene av dette.

– Vi skal analysere svulster på disse ulike nivåene i de store pasientmaterialene som vi allerede har, og i de nye som vi samler inn. I tillegg til DNA-, RNA- og proteinnivå skal vi også se på mellomtrinnene -  hva som regulerer DNA til RNA og hva som regulerer RNA til protein. Så skal vi prøve å sette dette sammen på en systembiologisk måte, og finne ut hva dette betyr for pasienten. 

Bedre behandling

Resultatet kan bli behandling skreddersydd for den enkelte pasient. Dette vil bety mer skånsom behandling med mindre bivirkninger og større effekt, og forhåpentligvis et kortere sykeleie. Man vil også kunne finne ut at noen brystkreftpasienter kanskje ikke trenger behandling i det hele tatt, utover kirurgi. Men forbedret kartlegging og behandling vil koste penger.

– Det vil til å begynne med bli dyrt å overføre dette til en klinisk hverdag, sier Børresen-Dale, og forklarer: 

– Man vil aldri gjøre en total kartlegging av alle pasienter før det gjøres diagnostikk. Man vil starte med å gjøre noen enkle kartlegginger, og avklare hvilke grupper pasientens sykdom faller inn i. Etterhvert vil man gjøre mer detaljerte kartlegginger. I utgangspunktet vil en slik fremgangsmåte bli dyr, men samfunnsøkonomisk vil det på lang sikt bli mye rimeligere, fordi man kan spare terapi, og man kan spare lange sykemeldinger og få folk tilbake i jobb igjen. 

Helsemyndighetenes rolle

Men dette skjer ikke ved hjelp av forskning alene. Det er i følge Børresen-Dale to ting helsemyndighetene må legge til rette for slik at vi får full uttelling av virksomheten til det nye K.G. Jebsen-senteret:

– For det første må pasientstrømmen som kommer inn gli såpass greit at pasienter er villige til å være med i forskning. Stort sett er norske kvinner villige til å være med i forskning, men i dag kan det ta opptil 11 uker fra de har et suspekt mammogram til de kommer inn til utredning  på grunn av peronalmangel. Da er pasientene så stresset at de ikke orker å tenke på å være med i et forskningsprosjekt. I den andre enden er problemet at  ingen betaler for utprøvende behandling. Myndighetene må derfor være med på å ta kostnadene slik at vi kan starte en eksperimentell behandling for en begrenset gruppe pasienter, sier Børresen-Dale.

 

Emneord: forskning Av Siv Tonje Håkensen
Publisert 12. jan. 2011 16:03 - Sist endret 26. okt. 2016 21:04