80 mill. kroner til utstyr for hjerneforskning

Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN) ved Institutt for medisinske basalfag mottok nylig den gledelige nyheten om at deres søknad var én av tolv som nådde opp i Forskningsrådets konkurranse om midler for etablering av ny forskningsinfrastruktur.

Revolusjonerende forskning

Det er et samlet norsk nevrovitenskapelig miljø som står bak søknaden, med navnet NORBRAIN. Navnet står for "The Norwegian Brain Initiative – A Large-scale Infrastructure for 21st Century Neuroscience".

Sammen med Senter for hukommelsesbiologi og Medical Imaging Lab (begge NTNU) skal CMBN ved hjelp av tildelingen etablere en nasjonal infrastruktur for nevrovitenskapelig forskning. Resultatetene blir oppgraderte laboratoriefasiliteter, nytt forskningsutstyr og nye systemer for å utveksle informasjon og resultater.

Og målet? Frembringe ny og revolusjonerende forskning på komplekse mentale funksjoner og dysfunksjoner, for eksempel sykdommer som Alzheimers og Parkinsons. 

For å realisere dette mottar de tre miljøene en samlet sum på 80 millioner kroner.

Midler for livsvitenskap

- For CMBN er midlene viktige for å understreke betydningen av kunnskap om grunnleggende funksjonelle mekanismer i hjernen og av DNA-reparasjon i hjerneceller ved helse, aldring og sykdom. For Institutt for medisinske basalfag (IMB) sin del er det gledelig å ha miljøer som er av en slik kvalitet at de får denne type forskningsmidler. Tildelingen gir alle miljøene ved instituttet en ny mulighet og et løft i bygging av unik infrastruktur, sier senterleder Tone Tønjum.

Sammen med nestleder Jon Storm-Mathisen har hun hatt ansvar for CMBNs del av søknaden.

Tønjum påpeker at for UiO som helhet vil midlene være av sentral betydning for å fylle universitetets nye tilbygg til Domus Medica med den beste infrastrukturen for forskning innen livsvitenskap. CMBN er ett av UiOs åtte sentre for fremragende forskning som er knyttet til dette fagfeltet. Bygget skal stå klart til bruk i løpet av høsten 2012.  

- Midlene vil være viktige for å gjøre nybygget operativt med state-of-the-art utstyr for forskningen som skal foregå der i årene fremover, forklarer Tønjum.

Nasjonal kompetansehevende effekt

Ved å gå sammen om en søknad ønsket de involverte fagmiljøene å vise at den norske nevrovitenskapelige forskningen må anses som et samlet vitenskapelig miljø.

- Det er viktig å sikre at man ikke bygger opp unødige parallelle strukturer i Oslo og Trondheim. Når man står sammen nasjonalt på denne måten, vil koordinering og kompetanseutvikling få optimal styrke og gjennomslagskraft, forklarer Tønjum.

Økt samarbeid mellom forskningsmiljøene blir ikke bare en visjon, men et faktum, i følge Tonjum.

- Siden infrastrukturen skal ha en nasjonal kompetansebyggende effekt, vil dette komme alle nevro-miljøene og molekylærbiologisk forskning i Norge til gode. Midlene er svært viktig for å muliggjøre fortsatt utvikling og utføring av norsk nevroforskning i fronten av fagfeltet.

- Bevilgningen viser også at Forskningsrådet anser norsk nevrovitenskapelig forskning for å være av god kvalitet, og at de ønsker å satse videre på nevromiljøene i både Oslo og Trondheim.

Av Ingeborg A. Hjelle
Publisert 1. nov. 2011 13:10 - Sist endret 27. jan. 2016 13:29