På vei mot Oslo universitetskommune?

Institutt for helse og samfunn og Oslo kommune skal sammen meisle ut gode idéer for hvordan forskning og utdanning knyttet til kommunale helse- og velferdstjenester bør foregå.

Instituttleder Jeanette Magnus og Bjørg Månum Andersson, kommunaldirektør i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, Oslo kommune.

Foto: Anbjørg Kolaas

I fjor høst inngikk Oslo kommune og Institutt for helse og samfunn (Helsam), UiO, en samarbeidsavtale om forskning og utdanning knyttet til kommunale helse- og velferdstjenester.

Store forventninger til avtalen

– Det drives for lite forskning i kommunene. Vi trenger mer forskning som er relevant for dem. Forskningen i dag er hverken optimalt organisert eller finansiert. I denne sammenhengen er samarbeidet mellom Helsam og Oslo kommune særdeles velkomment, sa Petter Øgar, ekspedisjonssjef i Helse og omsorgsdepartementet.

Øgar poengterte at mange aktører er involvert i forskning på helsevesenet og han ser et stort potensial i bedre samordning av aktiviteter.

Bjørg M. Andersson, kommunaldirektør i Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, har også store forventninger til samarbeidsavtalen. Selv om Oslo kommune allerede har mye forskning, ønsker hun at de skal jobbe mer systematisk og koordinert med Helsam.

Dekan ved Det medisinske fakultet Frode Vartdal ønsker at forskningen skal bli en integrert del av kommunenes arbeid.

– Målet må være at det skal være like naturlig å drive forskning og studier i kommunene som på sykehus. Det medisinske fakultet ønsker å følge opp dette på en systematisk måte, sa han.

Rektor Ole Petter Ottersen syklet opp til seminaret fra styremøtet ved UiO, for å vise at dette er et samarbeid han har stor tro på.

– Vi skal være et hovedstadsuniversitet. Jeg ser mye potensial i samarbeidsavtalen vi har underskrevet. Nå er det opp til dere å fylle den, slik at begge parter får mest mulig ut av samarbeidet, sa rektor ved UiO Ole Petter Ottersen. Rektor forfulgte denne problemstillingen videre på sin blogg 30.januar.

Visjon om Oslo universitetskommune

Bjørg M. Andersson fikk visjonen om ”Oslo universitetskommune” på en konferanse ved Oslo universitetssykehus i august for to år siden. Etter å ha utfordret de som var tilstede på å utnytte muligheten til å forske på alt det spennende som skjer i Oslo, tok det ikke mange dager før rektor kontaktet henne og satte ned en arbeidsgruppe

– Gjennom denne avtalen vil vi for eksempel kunne iverksette forskning som vil gi oss bedre kunnskap om pasientflyt og samhandling mellom tjenestene. Det finnes masse statistikk som ikke er benyttet. Mer kunnskap er viktig for å håndtere kommunens utfordringer, som for eksempel likeverdige helsetjenester, forebygging og utjevning av helseforskjeller, sa Andersson.

Andersson tror at det vil bli mer attraktivt å jobbe i kommunen dersom flere ansatte deltar aktivt i forskningsprosjekter. Hun ønsker derfor at Oslo kommune skal inngå som en likeverdig part i forskningssamarbeid. Kommuneansatte er nær brukeren og bør derfor være viktige premissleverandører for å definere behov for forskningsprosjekter.

Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag håper at samarbeidet kan være starten på en akademisering av sykehjemsmedisin. Han ser for seg følgende skilt på sykehjem som deltar i forskningsprosjekter: ”Samarbeider med UiO”. Rektor fulgte opp med å si at sykehjem må tydeligere inn i medisinutdanningen og forskningen ved UiO.

Den viktige legevakten

Dekan Frode Vardal lærte mye av å jobbe på legevakten på slutten av medisinstudiet. Ved å jobbe der en søndag i måneden, ble han eksponert for flere problemstillinger og diagnoser enn på en måned i allmennpraksis. Vartdal er derfor svært positiv til studentpraksis og forskning på legevakten.

Endre Sandvik fortalte om muligheter for forskning på Legevakten.

Endre Sandvik, etatsdirektør i Helseetaten, kunne også fortelle at nyutdannede leger har en høy læringskurve på legevakten. Han ønsker mer forskning på legevakten og har forslag på mange potensielle temaer. Det er for eksempel interessant å vite hvem som bruker legevakttjenester og hvorfor det har vært en kraftig økning av pasienter det siste året.

Databaser i kommunen

– Vi må anerkjenne at helse påvirkes av beslutninger og arbeid innenfor alle sektorer. Hvordan vi planlegger veier og bygger nye boliger, påvirker helse. Vi må derfor samordne elektroniske data på tvers av sektorer i kommunen, sa instituttleder ved Helsam Jeanette Magnus.

Kristi Pedersen, seksjonsleder i Helseetaten, presenterte databasen Gerica, som daglig brukes som journalsystem overfor rundt 35 000 brukere av kommunens pleie- og omsorgstjenester. De jobber stadig med mer standardisering og felles rutiner for registrering, slik at kvaliteten på data skal bli enda bedre. Forskere ved Helsam poengterte at det er viktig med gode eksportmuligheter til analyseprogrammer.

Socio er en noe mindre database, som kan brukes i velferdsforskning. Siden 2006 har de registrert data på 2318 flyktninger som har deltatt på introduksjonsprogrammet, som skal få dem ut i arbeid. Berit Skorge i Helseetaten sa at det er viktig å vite i god tid hva som skal tas ut av systemet, slik at de kan tilpasse rutiner og utarbeide nødvendige rapporter.

Oslo helse = global helse

Forskere ved Helsam presenterte ulike prosjekter som viser noe av mangfoldet i forskningen ved instituttet. Prosjektene var eksempler på hvordan forskerne driver praksisnær forskning på innbyggere i Oslo, som nettopp kan anvendes for å nå de målene avtalen inneholder.

Victoria Telle Hjellset, Bjørgulf Claussen og dekan Frode Vartdal.

Noen av prosjektene er knyttet til arbeid med immigranter. Post.doc. ved Helsam Victoria Telle Hjellset, viste hvordan forskerne har jobbet med bydel Søndre Nordstrand for å forebygge diabetes type II blant pakistanske innvandrerkvinner. Ved å gi kvinnene kunnskap og verktøy for blodsukkerregulering, har kvinnene selv valgt å gjøre endringer i kosthold og fysisk aktivitet. Det er i dag ikke uvanlig å se pakistanske kvinner på tur i området.

– Oslo helse = global helse. Folks referanserammer har endret seg. Vi må sørge for at nyutdannende helsearbeidere får en økt forståelse for hvordan det er å jobbe i et multikulturelt samfunn, sa instituttleder Jeanette Magnus

Veien videre

Åse Snåre, Helsesjef i Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune, oppsummerte stemningen blant deltakerne på slutten av dagen:

– Det har vært utrolig inspirerende og morsomt å være til stede her i dag. Jeg er spent på fortsettelsen!

Forskning er ingen tradisjonell kommunal oppgave, Oslo kommune må derfor bygge opp kompetanse i samarbeid med forskere. Snåre sa at de trenger hjelp til å oversette utfordringer til aktuelle forskningsspørsmål. Hun oppsummerte noen mulige samarbeidsmåter:

Vurdere professor II stillinger i Oslo kommune og andre delte stillinger.
Vurdere å bruke UiO i rådgiveroppdrag
Arbeide aktivt for å etablere gode kommunale læringsarenaer for studenter
Har et stort omfang av mulige forsknings- og utdanningsfelt.

Instituttleder Jeanette Magnus ønsker en aktiv anvendt forskningsavdeling i kommunen med bistillinger ved Helsam. Disse personene må også kunne brukes til å undervise i masterprogrammene ved Helsam.

Professor Jørund Straand er med i arbeidsgruppen som skal sørge for at samarbeidet fortsetter å utvikle seg.

– Det er ikke nok å rope Halleluja, vi må også gjøre tingene vi snakker om, sa Straand på slutten av seminaret.

Dette er det god grunn til å forvente. Neste seminar er allerede planlagt, da med utdanning som tema.

Det var mange som diskuterte ideer for samarbeid i pausene. Førsteamanuensis Anne Karen Jenum og Kari Sletnes, avdelingsdirektør, Helseetaten Oslo Kommune.

Presentasjoner (ppt)

Av Anbjørg Kolaas

Publisert 3. feb. 2012 11:02