Sentrale årstall i Det medisinske fakultets historie

Fra sin spede start i 1814 har Det medisinske fakultet gjennomgått både store reformeringer, omorganiseringer og en kraftig vekst.

1814

Det medisinske fakultet opprettes som UiOs tredje fakultet i rekken.

1870-årene

Oppdelingen av de ulike fagdisiplinene tar til, og i 1875 dannes Institutt for fysiologi. Fagspesialiseringen tiltar utover 1890-tallet, blant annet blir både nevrologi og øre-nese-hals egne fag.

1893

Marie Spångberg, senere gift Holth, uteksamineres som Norges første kvinnelige lege med graden cand.med.

1930-årene

Nye bygninger for matematisk-naturvitenskapelige studier står klare og fakultetet flytter fra sentrum og inn i de nye bygningene på Blindern.

1940

Det innføres opptaksregulering ved fakultetet. Adgangsbegrensningen gjør at medisinstudiet raskt skiller seg ut fra de fleste andre studier ved universitetet, som fremdeles er åpne.

1948

En omfattende studieplan med klare målsettinger for medisinstudiet legges frem.

1960-årene

Stor utbygning på Blindern på grunn av sterk økning i antall studenter. I løpet av en tiårsperiode blir en rekke nye, store bygninger oppført på Blindern. Etter mange års iherdige forsøk overfor bevilgende myndigheter klarer professor Bjarne Waaler (fysiologi) å få til et første byggetrinn for Preklinisk medisin.

1966

Ernæring opprettes som eget fag. Det åpnes for adgang til høyere grads studier (cand.real) i 1972. I 1982 blir dette omgjort til cand.scient. Omleggingen til bachelor/master skjer i 2004.

1978

Bygget for preklinisk medisin står ferdig.

1986

Senter for helseadministrasjon starter med første kull, ved det som da het kandidatstudiet i helseadministrasjon. Etter kvalitetsreformen i 2003 blir dette studiet til det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon.

1990

Fakultetet blir reorganisert i seks instituttgrupper. Det neste byggetrinnet for preklinisk blir gjennomført, og fysiologi og anatomi flytter inn som de siste prekliniske institutter fra Sentrumsbygningene.

1995

Ernæring får plass i bygget for Preklinisk medisin. Det nye Rikshospitalet blir plassert på Gaustad for å stimulere til mer kontakt mellom landets ledende kliniske miljø og fagmiljøer innen basalmedisin. Hovedfag i sykepleievitenskap og tverrfaglig hovedfag i helsefag blir etablert.

1996

Den nye studieplanen "Oslo 96" innføres. Implementeringen av Oslo 96 medfører at skillet mellom prekliniske og kliniske fag opphører, selvstudium erstatter mye av den organiserte undervisningen og problembasert læring (PBL) innføres som sentral undervisninsgmetode. Fra høsten av dette året blir det mulig å avlegge graden MPhil in International Community Health.
 

1999/2000

Rikshospitalet flytter inn i sine nåværende bygninger i et område som regnes som et av landets viktigste vekstområder innen, medisin, bioteknologi og IKT.

2002

Det treårige bachelorstudiet i helseledelse og helseøkonomi starter opp.

2003/2004

Fakultetet gjennomgår en omorganiseringsprosess som innebærer at fakultetet fra 1. januar 2004 blir inndelt i 10 enheter: 5 institutter samt 5 fakultetsdivisjoner knyttet til hvert av våre 5 universitetssykehus. En viktig del av omorganiseringen er at man går fra todelt til enhetlig ledelse og at instituttene/divisjonene nåblir ledet av en tilsatt instituttleder/divisjonsleder. De tidligere instituttgruppestyrene avvikles og erstattes av nye instituttråd.

2005

Det internasjonale masterstudiet Health Economics, Policy and Management starter opp. Masterstudiet i psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer har oppstart samme høst.

2010

Som en direkte følge av sammenslåingen av Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker Sykehus til Oslo Universitetssykehus reduseres fakultetets ti grunnenheter til tre. De tre instituttene blir hetende Institutt for klinisk medisin, Institutt for helse og samfunn og Institutt for medisinske basalfag.

 

Publisert 17. mars 2011 11:22 - Sist endret 9. mai 2012 10:27