Sy sammen dine egne emner i medisinstudiene

Epigenetiske analyser av stam- og kreftceller, global helse og prehospital akuttmedisin er bare noen av emnene medisinstudentene kan velge mellom. For første gang tilbys valgfrie emner i medisinstudiet.

Valgfrie emner gir et mer fleksibelt studieløp for medisinstudentene. Her fra undervisningen i epigenetiske analyser av stam- og kreftceller. Foto: Øystein Horgmo, UiO

  • Valgfrie emner begynte for første gang i januar i ledd av prosjektet Oslo2014.
  • Emneporteføljen består av 6 metodeemner og 12 temaemner (PDF)
  • Emnene går over en uke eller to uker med avsluttende eksamen.
  • Den valgfrie perioden kommer midt i modul 3 for høstkull og etter modul 2 for vårkull.
  • Studentene skal velge ett metodeemne (studiepoeng) og ett temaemne (3 studiepoeng) i løpet av perioden.

– Jeg valgte migrasjonshelse fordi jeg synes det er ekstremt viktig og aktuelt, og trenger mer kunnskap om det i min fremtidige jobb som lege. Jeg har også ansvar for undervisning gjennom MSO - medisinsstudentenes seksualsopplysning, hvor vi som legestudenter underviser blant annet beboere på asylmottak, forteller Marie Aure.

Tre studenter som smiler
Medisinstudentene Marie Aure (t.v), Francisco Roman og Ingrid Nome tar det valgfrie emnet Migrasjonshelse. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Ingrid Nome og Marie Aure er begge aktive i MSO, medisinstudentenes seksualsopplysning og mener emnet migrasjonshelse gir et viktig supplement.

– Dette er et veldig positivt tilbud som gjør at jeg føler at jeg kan sy sammen litt av min egen studiehverdag og bestemme litt selv, i et studie som har veldig tydelige rammer, sier Marie Aure.

– Det er ikke lagt opp til å møte pasienter på denne måten ellers i studiet, forteller Ingrid Nome. Valgfrie emner er absolutt et bra tiltak. Det er godt å føle at vi kan velge noe selv og kan ta tak i egeninteresser,  siden vi følger en veldig satt plan, sier hun.

Fagmiljøet utfordret til å tenke nytt i undervisningen

Fagmiljøet har brukt mye tid og ressurser på å løfte frem de fagene som de mener kan hjelpe studentene til å løfte blikket og tenke nytt. Fakultetet startet undervisningen av de valgfrie emnene for første gang i januar 2017.

– Det har vært både morsomt og krevende. Morsomt fordi vi har vært en fin arbeidsgruppe bestående av kunnskapsrike og engasjerte folk, forteller professor Mette Brekke, hun har ledet arbeidet med emnet MED3051 - Migrasjonshelse

Både fordypning i metode og tematikk

Under emnet migrasjonshelse dro gruppen på ekskursjon til UDIs ankomstsenter i Østfold, forteller hun.

– Vi er veldig privilgert som får lov til å dra ut til mottakssenteret vi skal til nå, og besøke ulike grupper pasienter som gir oss en mulighet vi ikke hadde fått til ellers i studiet, sier Ingrid Nome som studerer på 3. semester. Hun synes det er viktig å lære mer konkret om mennesker som har andre problemstillinger, og at det gir et viktig supplement til den undervisningen de har fra før.

– Jeg har lært mer om en økende en befolkningsgruppe som er veldig aktuell. Og jeg synes dette er veldig interessant, sier Lars Christian Moen.

Lars Christian Moen er fornøyd med sitt førstevalg. Foto: Øystein Horgmo, UiO

– Valgfrie emner åpner absolutt dørene videre til å bli kjent innenfor et fagfelt og hva slags muligheter, og utfordringer du møter. Det gir meg mulighet til å prøve forskjellige fagretninger i studietiden, og etter hvert lande på noe jeg vil fordype meg mer i, forteller han.

Trenger flere som forsker på medisin

– En intens uke er nok til å få en smak av teknikken og det å analysere stam- og kreftceller. Dette er likevel ikke et emne som hvem som helst kan sette i gang med, det forutsetter laboratorium, reagensrør, utstyr og ekspertise, forteller professor Jan Øivind Moskaug. Han underviser i metode-emne MED3003 Epigenetisk analyse av stam- og kreftceller.

– Dette er ikke fastlegestoff og er nok mest interessant for de som ønsker å gå videre med forskningen. Vi har altfor få forskere med medisinsk bakgrunn. Fordelen ved å lære om epigenetisk analyse er at studentene tidlig får innblikk i viktige livsstilsykdommer og hvordan arvematerialet responderer, forklarer Jan Øivind Moskaug.

Alle foto: Øystein Horgmo, UiO

metodeemne
Av Christina Heesch
Publisert 9. feb. 2017 15:12 - Sist endret 10. feb. 2017 10:48