Forskerlinjen et springbrett til forskerkarriere

En ny studie viser at Forskerlinjestudenter har 10 ganger så stor sannsynlighet for å gå videre med en doktorgrad.

Forskerlinjen fører oftere og raskere til doktorgrad. Foto: Kristin Ellefsen. UiO

En ny studie av Forskerlinjen i medisin viser at 10 ganger så mange forskerlinjestudenter går videre med en doktorgrad enn ordinære medisinstudenter.

Studien er en nasjonal evaluering av Forskerlinjen og er et samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Studien sammenligner forskerlinjestudentene som fullførte Forskerlinjen i tidsrommet 2002-2013/14 og deres karriere, sammenlignet med en kontrollgruppe av ordinære medisinstudenter ved UiO, UiB, NTNU og UiT.

Forskerlinjen en suksess

– Forskerlinjen er en suksess fordi det tilrettelegges for forskningsinnsats hos kandidater som rekker å bli oppslukt og fascinert av forskningslivets spennende muligheter, før arbeidshverdagen tar overhånd, sier Ludvig Andre Munthe, professor ved UiO og medforfatter av studien som nå publiseres i PLOS ONE.

Ludvig Andre Munthe, professor ved UiO og medforfatter av studien. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Han mener studien viser at Forskerlinjen er en fantastisk rekrutteringskanal for laboratoriefag der etterveksten av unge medisinske forskere har vært lav.

– Det skjer en rivende utvikling innenfor medisinsk forskning. For å nyttiggjøre oss disse resultatene trenger vi mange medisinere med forskningskompetanse. Det har stor betydning for norske pasienter uavhengig om doktorandene blir forskere eller skal jobbe klinisk, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Forskerlinjen ble opprettet ved de fire medisinutdanningene i Norge, i samarbeid med Norges forskningsråd, for å snu på trenden på 1990-tallet hvor akademisk karriere var synkende, og målet var å rekruttere flere leger til medisinsk forskning/akademisk karriere.

Forskerlinjen gir et unikt tilbud til medisinstudentene ved at de kan påbegynne et løp halvveis i medisinstudiet som kan videreføres til en doktorgrad etter fullført medisinstudie. Studien viser at de som fullførte doktorgraden gjorde det på omtrent halvparten av tiden til kontrollgruppen.

Kombinerer karrierevei som lege med forskning

– Resultatene fra denne nasjonale oppfølgingsstudien viser at Forskerlinjen har blitt en suksess og er et godt virkemiddel til at flere medisinere tar en doktorgrad. Forskerlinjen er blitt en viktig del av vår satsing på et karriereløp for unge medisinere som ønsker å kombinere sin karrierevei som lege med forskning, sier prodekan for forskning Hilde Irene Nebb ved Det medisinske fakultetet ved UiO.

Hilde Irene Nebb, prodekan for forskning. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Et godt eksempel på dette er ph.d-kandidat Lavanya Thiruchelvam-Kyle startet sin forskerutdanning med Forskerlinjen i 2008.

– Forskerlinjen har bidratt til at jeg tar en ph.d. tidlig i karrieren, og at jeg allerede har ganske mange år med forskningserfaring bak meg. Det betyr at jeg er inspirert til å forske også etter at doktorgraden er avsluttet, forteller Lavanya. Hun mener det som lege er lurt å ha forskningserfaring.  

– Ny forskning endrer stadig på retningslinjer for behandling av mange sykdommer samt at nye behandlingsformer utvikles basert for forskning. Jeg har fått høre at det er en fordel når man søker jobb dersom man har forskningsbakgrunn. Videre er forskning en del av spesialistutdanningen for leger. Da jeg søkte turnus ble forskningserfaring vektlagt i vurderingen.

Lavanya Thiruchelvam-Kyle deltar også på Helseinnovatørskolen, som er et program tilpasset for unge forskere.

Totalt med i undersøkelsen: 538 studenter, 221 med Forskerlinjen (FL), resten uten. Kontrollgruppen er studenter som begynte på medisin samtidig med FL-
studentene, de er matchet for alder og kjønn.

  • 39% av FL-studentene har disputert, kun 4% i kontrollgruppen.
  • 50 % av FL-studentene tar doktorgrad, har enten disputert eller er i ph.d.-programmet, versus 12 % i kontrollgruppen.
  • 49% av de som valgte FL har ambisjoner om en akademisk karriere, mot 22% i kontrollgruppen.
  • Ved disputastidspunkt har cand.med m/FL fullført doktorgraden på halvparten av tiden sammenlignet med kontrollgruppen.
  • Spesialistutdanning; cand.med m/FL brukte i snitt 10 år for å oppnå spesialitet etter cand. med. eksamen, kontrollgruppen brukte i snitt 8,5 år.

Høyt motiverte studenter

Forskerlinjestudent Ellen Mathea Kirsch Warlo er fornøyd med god oppfølgning fra hele forskningsmiljøet.

– I starten fikk jeg mye praktisk opplæring i analysearbeidet jeg har gjort på lab’en. Deretter har jeg fått faglig veiledning gjennom hele prosessen med analysering av data og artikkelskriving. I tillegg har jeg blitt godt tatt imot i det sosiale miljøet i gruppen, forteller Ellen Mathea Kirsch Warlo.

– Forskerlinjen er en utrolig fin mulighet for å komme tidlig i gang med forskning. Det er en vinn-vinn situasjon for både studenter og veiledere, sier hun.

– Tilsøkingen til Forskerlinjen er relativ jevn, og ved de fleste opptakene er det flere søkere enn tilgjengelige stipender. Resultatene fra nasjonal evaluering viser at halvparten av studentene går videre med en doktorgrad. Det er de samme tallene vi ser ved fakultetet, sier Borghild M. Arntsen, administrativ leder av Forskerlinjen ved UiO.

– Forskerlinjestudentene er unge og nysgjerrige og får anledning til å finne ut hva forskning er og hvordan det er å fordype seg i et fagfelt uten at de er forpliktet til å ta en doktorgrad. De som går videre er dermed meget motivert og målrettet, forteller Borghild M. Arntsen.

Av Christina Heesch
Publisert 30. apr. 2018 20:00 - Sist endret 2. mai 2018 15:36