Alternative opptakskriterier i medisin testet for første gang

130 medisinstudenter deltok på piloten for alternative opptakskriterier i profesjonsstudiet medisin.

For første gang i Norge har Det medisinske fakultet på UiO testet en pilot på hvordan et mulig opptak til medisinstudiet kan være. Alle foto: Øystein Horgmo, UiO

 
– Gode karakterer fra videregående skole gir en god indikasjon på at en student vil klare å gjennomføre et medisinstudium, men utvelgelse gjennom karakterer kan gi et for ensidig bilde av en students evner, mener Unn-Hilde Grasmo-Wendler, prosjektleder for Alternative opptakskriterier. Fakultet ønsket derfor å teste kan alternative opptakskriterier gi bedre leger i fremtiden?
 
Med det dette som bakgrunn ble utprøving av uniTEST holdt i UiOs eksamenslokaler i Silurveien 2, hvor ønsket var at testen i størst mulig grad ligner en vanlig eksamen. Interessen for å delta på utprøvingen har vært stor, og testen var frivillig.

– Jeg vil rette en stor takk til alle de studentene som stilte opp og tok testen denne kvelden, sier Unn-Hilde Grassmo-Wendler, direktør for Det medisinske fakultet .

– Det var virkelig flott at så mange hadde lyst og anledning til å være med. Jeg er imponert over oppmøtet og positiviteten til å delta, sier hun. 

Nybrottsarbeid

– Jeg tenker at det er på tide at et medisinsk fakultet i Norge ser på muligheten for dette, og jeg er stolt av at på UiO finnes det fakultet, sier Munazzah Islam, medisinstudent på modul 5.
 
Munazzah Islam på modul 5. Foto: Privat
Hun mener alternative opptakskriterier kan få studenter som er motiverte nok til å studere medisin, og ikke bare dem som er smarte nok. Det er allerede svært få plasser for å komme inn på medisinstudiet i Norge, og da er det fint hvis disse plassene fylles av studenter som virkelig ønsker å bli lege.
 
– Å vurdere alternative opptakskriterier på medisinstudiet er nybrottsarbeid i Norge, og krever grundig og god vurdering. Vi skal nå evaluere piloten som ble gjennomført den 18.1. Tilbakemeldingen fra studentene er veldig viktig og nødvendig, og vi sender også ut et spørreskjema til de som deltok på piloten, sier Unn-Hilde Grassmo-Wendler.
opptak

Slik foregikk testen

Slik er uniTEST:

  • uniTEST tester studiekompetanse består av en digitalbasert flervalgstest (Multiple Choice Question-test - MCQ).
  • Her vurderes evne til kritisk tenkning, evne til kvantitativ tenkning, språklig og kulturell forståelse, mellommenneskelig forståelse og vitenskapelig tenkning hos den enkelte kandidat.
  • uniTEST leveres av ACER (Australian Council of Educational Research). Testen er allerede  i bruk ved flere universitet i Danmark og flere land i over 10 år. 
  • Testen krever ingen forberedelser fra kandidaten.

uniTEST krever ingen forberedelser og består av flervalgsspørsmål. Siden det ikke finnes en slik opptaksprøve i Norge var spørsmålene i testen på dansk, der uniTEST brukes i opptaket ved noen universiteter.

–  At testen var på dansk, var nok en vanskeliggjørende faktor. Ved en eventuell implementering vil en slik test bli oversatt  til norsk, sier Grassmo-Wendler.

Hun er veldig glad for at UiO har så utrolig flotte eksamenslokaler i Silurveien, med et veldig profesjonelt støtteapparat.

– Det er et veldig godt utgangspunkt for å tenke framtidig løsninger  hvis en slik test skal implementeres på Det medisinske fakultet, forteller fakultetsdirektøren.

Hvordan opplevde studentene selve testen?

– Jeg synes at det var fint at prøven ikke krevde forberedelser på forhånd. Det var en fin blanding med spørsmål som testet kritisk tenkning og tekstanalyse, sier medisinstudent Munazzah Islam.

– Som fremtidige leger bør vi ha evnen til å trekke ut relevant informasjon fra pasienten og fra prøvesvar, dette synes jeg flere av oppgavene testet, sier Munazzah Islam.

Hun har tidligere tatt opptaksprøve for medisinstudiet i noen andre land, og synes denne testen var mer relevant for medisinstudiet og legeyrket.

– Det var nok mer utfordrende med de lange tekstanalyseoppgavene på grunn av at testen var på dansk, og dette gjorde at det tok lenger tid å løse oppgavene enn det det ville ha gjort på norsk. Denne  tilbakemeldingen har jeg fått fra andre studenter også, og det var ett par studenter på kullet mitt som ikke rakk å bli ferdig med hele prøven på grunn av tidspress, forteller hun.

– Utførelsen gikk svært smidig synes jeg og det hele virket godt planlagt. Selv om det bare var en pilot av opptaksprøven og ikke en reell opptaksprøve, så fikk jeg følelsen av at det var reelt og klarte å ta det på alvor, utdyper Munazzah Islam.

Kan få de mest motiverte studentene

– Det er flere land i Europa og resten av verden som har tilleggskriterier i tillegg til kravet om gode karakter for opptak til medisinstudiet. Etter å ha gått på medisinstudiet i snart 4 år, så ser jeg at gode forhåndskunnskaper i noen videregående fag er alfa og omega for å klare seg på studiet, men jeg ser også at det kreves mer enn det for å klare å komme seg igjennom hele studiet – nemlig motivasjon, sier Munazzah Islam.
 
Flere på kullet hennes synes det er positivt at det ses på muligheten av å innføre alternative opptakskriterier på medisin i Norge. De ønsket derfor å støtte utprøvingen og å være med på å påvirke fremtidens opptak til medisinstudiet.
 
Medisinstudent Synøve Kamøy på modul 7 er en av dem.
 
– Jeg tror det å ha flere veier inn til studiet kan få flere til å søke medisin. Forhåpentligvis vil det bidra til mangfold i et veldig konkurranse- og prestasjonspreget miljø. Det er viktig å huske på at evnen til å løse problemer med mange faktorer, forstå og formidle kompliserte konsepter og ideer gjennom språk, og å tenke logisk og rasjonelt er egenskaper som er viktige for medisinstudenter og leger. Det er ikke nødvendigvis gjenspeilet i karakterer fra videregående skolefag, sier Synøve Kamøy.
 
Munazzah Islam tror at vi ved å ha alternative opptakskriterier kanskje kan få til én kvote for opptak til medisinstudiet og dermed få inn de mest motiverte med en gang, istedenfor at folk må bruke masse penger og tid på å komme inn på medisinstudiet.

– Ved å innføre alternative opptakskriterier kan det hende at man får med flere gutter på medisinstudiet enn det er nå, og det trengs, sier hun.

Av Christina Heesch
Publisert 24. jan. 2018 17:39 - Sist endret 1. feb. 2018 10:36