Kvalitet, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Hvert år dør eller skades et stort antall personer i Norge på grunn av sviktende kvalitet og uheldige hendelser i norsk helsetjeneste.

 

Hva er kvalitet?

Det finnes mange måter å definere kvalitet på. Norske helsemyndigheter legger til grunn definisjon av kvalitet fra ISO 9001:2000, som er en standard for kvalitetsstyring:

"Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav".

Krav eller spesifikasjoner til tjenestene kan være gitt i lover, forskrifter, retningslinjer eller faglige standarder. Kvalitet kan være vanskelig å måle, men ofte benyttes indikatorer som et indirekte mål for kvalitet.

Kvalitetssvikt

En uheldig hendelse er en uønsket eller utilsiktet følge av medisinske undersøkelser og/eller behandling. Gjennom årene 2012 til 2021 har det oppstått minst én pasientskade hos 12% - 14% av alle sykehusopphold, og det er estimert at flere tusen dødsfall hvert år skjer helt eller delvis som følge av kvalitetssvikt i den norske helsetjenesten. Grunner til svikt i kvaliteten kan være kommunikasjonssvikt, mangelfull opplæring, hukommelsessvikt, uoppmerksomhet, dårlig utstyr, utmattelse, uvitenhet, urolige og støyende arbeidsforhold, andre miljøfaktorer. Walshe & Higgins (2002) fant følgende fellesnevnere for tilfeller av alvorlig kvalitetssvikt ved sykehus i Storbritannia:

  • Organisatorisk og geografisk isolasjon – som kan være hinder for innovasjon og kritisk tenkning
  • Sviktende ledelse – mangel på en visjon og manglende vilje til å ta tak i erkjente problemer
  • Svikt i systemer og prosesser – hvor slike systemer eller prosesser ikke er tilstede eller fungerer tilfredsstillende
  • Dårlig kommunikasjon – både innad i organisasjonen og mellom organisasjonen og dens pasienter, hvor problemer ikke blir satt ord på
  • Maktesløshet hos ansatte og pasienter – som betyr at de som kunne ha grepet fatt i en sak unnlater å gjøre det

Kvalitetsforbedring

Med kvalitetsforbedring menes systematisk arbeid for å identifisere kvalitetssvikt og tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestene. Kvalitetsforbedring i helsetjenesten baserer seg på både på profesjonell kunnskap og forbedringskunnskap. Profesjonell kunnskap vil si fagkunnskap, praktiske ferdigheter og etiske vurderinger. Forbedringskunnskap innebærer kunnskap om systemer, metoder for kartlegging og analyse av pasientforløp og kvalitetssvikt, analyse av variasjon i praksis og kunnskap om ledelse, planlegging og gjennomføring av endringsprosesser i organisasjoner.

Pasientsikkerhet

Pasientsikkerhet dreier seg om å sikre en god nok kvalitet i helsetjenesten og arbeidet med pasientsikkerhet har til hensikt å forhindre, forebygge og begrense uheldige konsekvenser eller skader som følge av prosesser i helsetjenesten. Dette innebærer bl.a. å bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre sikkerhetskulturen i helsetjenesten. I Norge er det etablert et pasientsikkerhetsprogram som retter oppmerksomheten mot bestemte innsatsområder hvor det er ønske om å sikre eller bedre kvaliteten på tjenestene. 

Systemperspektiv

Forbedring innen klinisk virksomhet har tradisjonelt skjedd ved at det tas i bruk ny og bedre diagnostikk og behandling. Innenfor ett gitt system kan vi riktignok komme et stykke på forbedringens vei med profesjonell kunnskap (ny teknologi og kunnskap), men en oppnår ikke den beste kvaliteten ved kun å jobbe hardere eller gjøre mer av det samme. Resultatene blir ikke bedre før det rettes opp i systemsvikten(e).

Paul Batalden, som er en lege som har jobbet mye med kvalitetsforbedring i helsetjenesten, har uttalt at "ethvert system er perfekt konstruert for å oppnå akkurat de resultatene det oppnår". Mennesker er feilbarlige og vil alltid kunne begå feil, men sikre systemer har innebygget et sikkerhetsnett som fanger opp slike feil og gjør at de kan korrigeres før de får fatale konsekvenser. Kvalitetsutfordringer i helsetjenesten krever et system- og prosesspersektiv hvor søkelyset er rettet mot egenskaper ved systemet.

 

I 2017 kom det en forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, som stiller krav om at virksomheter skal ha etablert et eget styringssystem (internkontrollsystem). Sytingssystemet skal omfatte hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. 

Meldeordning og varsel

Alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, private og offentlige, skal sende melding om uønskede hendelser med betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen, samt hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. I praksis er det den enkelte ansatte i helseinstitusjonen som må melde hendelsen via det interne avvikssystemet, før meldingen oversendes Helsedirektoratet, jf. spesialisthelsetjenestelovens § 3-3. Formålet med meldeordningen for spesialisthelsetjenesten er læring.

Ved alvorlige hendelser, som dødsfall eller betydelig skade på pasient, og hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal virksomheten gi varsel om saken til Statens helsetilsyn, jf. spesialisthelsetjenestelovens § 3-3a.

Referanser/ressurser:

Av Jan Frich
Publisert 1. okt. 2011 22:59 - Sist endret 7. juni 2023 10:52