Nettsider med emneord «Hjerne og nervesystem»
Hvorfor alle skapninger sover er et av de største mysteriene i biologien. Vi i GliaLab tror at vi kan komme nærmere dette store spørsmålet ved å studere astrocyttene – de stjerneformede gliacellene i hjernen – da disse har vist seg å spille viktige roller i søvn.
Avvikende transkripsjonsprogrammer, som en følge av dysreguleringen av ulike epeigenetiske og transkripsjonell trinn, er nøkkelen til utvikling av kreft, inkludert hjernesvulst. Vårt mål er å identifisere og karakterisere transkripsjonelle og epigenetiske regulatorer som er spesifikke for hjernekreft.
Ungdomstiden er en periode med omfattende reorganisering i hjernen, også kalt økt hjerneplastisitet. Samtididig ser vi også en økning i psykiske plager. Vår forskning ønsker å hjelpe med å forstå hvorfor ungdommer utvikler seg forskjellig, og hvordan hjernen forandrer seg i ungdomsårene.
Prosjektet har som målsetning å forstå sammenhengen mellom økt nevroplastisitet under svangerskapet og hvorfor noen kvinner utvikler fødselsdepresjon. I et tverrfaglig team undersøker vi hvordan arv og miljø påvirker kvinners hjernehelse og mentale helse under svangerskapet.
Ved akutt sykdom kan pasienter utvikle delirium («akutt forvirring»). Dette er skremmende og alvorlig og gir økt risiko for demens. En bedre forståelse av hva som skjer i hjernen ved delirium kan bidra til utvikling av effektiv behandling.
1 av 3 med COVID-19 får hjernerelaterte symptomer under den akutte infeksjonen, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse hjernerelaterte sekveler. Vi vil undersøke omfang og type av nevrologiske, nevropsykiatriske og nevropsykologiske manifestasjoner 6 og 12 måneder etter gjennomgått infeksjon.
Skrøpelighet og kognitiv svikt innebærer økt sårbarhet for sykehuskomplikasjoner utover pasientens øvrige sykdommer. Kan to enkle skåringsverktøy bidra til å kartlegge forekomsten av disse tilstandene, forutse komplikasjoner og forbedre pasientforløp hos akuttinnlagte pasienter 75+?
Hva er effekten av NAD+ i aldringsprosessen? Vil behandling med NAD+ påvirke livslengde og sunnhet i aldring?
Hvordan forbedre konvensjonell behandling av individer med Alzheimers sykdom (AD) eller andre aldersrelaterte sykdommer? Vårt mål er å gi tidlig og nøyaktig diagnose, etterfulgt av nye terapier til AD-pasienter og pasienter med andre aldersrelaterte sykdommer.
Hjernefunksjoner beror på signalering mellom nerveceller. Glutamin er utgangsstoff for glutamat og GABA - hhv viktigste stimulerende og hemmende signalstoff. Endringer i glutamintilførsel kan forstyrre funksjoner som læring og hukommelse og føre til sykdommer som epilepsi og angst.
Vårt fokus er pasienter med spesifikke hjernemisdannelser. Vi påviser sykdomsgivende mutasjoner i gener som hittil ikke er kjent å forårsake sykdom, og benytter modellorganismer for å studere mekanismer som fører til pasientenes kliniske fenotyper.
Strukturelle endringer opptrer i ulike hjerneregioner under aldring og nevrodegenerativ sykdom. I flere spennende prosjekter utvikler og anvender vi nye nevroinformatiske metoder for å integrere og analysere bildedata fra mus- og rottemodeller.
Akvaporinene i hjernen er hovedfokuset for våre prosjekter. Vi har funn som tyder på at hjernens akvaporiner kan være involvert i utvikling av flere hjernesykdommer.
En stor blødning kan være livstruende. Ved et blodtap vil kroppen forsøke å opprettholde blodtrykk, mens hjertets minuttvolum synker. Dette kan gå utover blodtilførselen til hjernen. For lav blodtilførsel til hjernen kan føre til varig skade. Vi vil undersøke kroppens kompensasjonsmekanismer for å opprettholde hjernens blodtilførsel når blodvolumet synker.
Muskel/skjelett plager og smerter er en den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge. Denne typen plager står for hele 21 % av år levd med helsetap. Betydningen for folkehelsen er stor, og det er ønskelig med strategier for å redusere omfanget av helsetapet.
De alvorlige psykiske lidelsene schizofreni og bipolar lidelse inntreffer vanligvis i ung alder, og medfører store problemer i lange perioder i livet. I Norge regner vi med at om lag 40 000 mennesker er rammet. Likevel er kunnskapen om hva som forårsaker lidelsene begrenset.
Nattskiftarbeidere har ofte dårlig søvnkvalitet og har mer smerteplager enn andre. Kan nevrofysiologiske tester avklare om det er nattarbeidet, søvnrestriksjonen, eller en seleksjon av spesielt utsatte personer til nattarbeid som forklarer dette?
Det finnes flere genetiske dyremodeller for Alzheimer’s sykdom for eksperimentelle studier av patogenetiske mekanismer og evaluering av nye behandlingsmetoder. Modellene har ulike egenskaper og valg av rett modell er avgjørende for resultatene. Vi lager derfor et web-basert histologisk atlas over viktige modeller.
